Kirken handler og er til stede
Kirkelig ansatte har en kompetanse på å møte mennesker i krise, og den brukes.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
Jan Christian Kielland
Avdelingsdirektør for kirkefag og økumenikk i Kirkerådet, Den norske kirke
Koronapandemien setter hele verden på prøve, også Den norske kirke. Vi skal være til stede for folk når vi ikke kan samles i kirkerommene.
Generalsekretær i Blå Kors, Kjetil Haga, skriver i Vårt Land 16. mars at kirken nå først og fremst må vise omsorg gjennom handling. Haga peker på at Den norske kirke har vært synlig med mye forkynnelse og bønn etter at fysiske gudstjenester ble avlyst.
Både ord til trøst og oppmuntring, og diakoni
Det er verdt å løfte fram alle som har tenkt kreativt og nytt for å gi mennesker håp og mening i krevende dager. I denne situasjonen gir det ikke mening å skille strengt mellom ord til trøst og oppmuntring, og diakoni. Handling og bønn er og må være ett. Derfor søker Den norske kirke nå etter nye måter å være kirke på. I mange menigheter er kirkelig ansatte tilgjengelige for samtale på telefon, og de bruker sitt store nettverk til å ta aktivt kontakt med mennesker i en spesielt sårbar livssituasjon. Menigheter organiserer frivillige som bidrar, enten det handler om praktisk hjelp eller å møte ensomhet, bekymring eller sorg. Ungdomsdiakonene i tilbudet «13-20» er tilgjengelige på telefon og messenger. Det sendes SMSer med gode ord og med påminnelse om at man er tilgjengelig. Kirkelig ansatte har en kompetanse på å møte mennesker i krise, og den brukes. I denne kontakten tilbys også ofte praktisk hjelp. Alt dette skjer, selv om det kanskje er mindre synlig på Facebook og i media enn nytenkende gudstjenesteliv.
Ja til mer samarbeid med andre diakonale aktører
Samtidig vil vi gjerne gjøre mer. Vi håper at enda flere blir aktivt med. Både nasjonalt, regionalt og lokalt arbeider vi derfor med å dele gode ideer, eksempler og tips til handlingsalternativer. Kirken søker også samarbeid med andre diakonale aktører nasjonalt og lokalt. Vi håper denne situasjonen gjør oss i stand til å være en diakonal kirke på nye måter som kan være bærekraftige også når livet er tilbake til normalt.