Idoliserende gapestokk-TV
KOMMENTAR: Drømmer, selvtillit og kreativitet kveles – også hos barn, denne gangen. Hva i all verden skal vi med et program som Idol?
Elleve år etter at Kurt Nilsen vant det første Idol, er det lett å fastslå at han er den eneste vinneren som har greid å få en karriere av betydning og over tid, skriver Olav Solvang i sin kommentar. Her deltar Kurt Nilsen på fjorårets tiårs-markering av Idol-showet.
Stian Lysberg Solum
I går startet den åttende sesongen av Idol på TV 2. For kanalen virker det som konseptet er like slitesterkt som Hotel Cæsar, selv om innholdet er like syltynt. Forskjellen er at mens Hotell Cæsar slår ihjel tiden for folk, slår Idol ihjel deltakernes drømmer og kreativitet. Nytt av året er Idol junior, for barn under 15 år. Hvem i all verden har glede av å se en utstemt og sønderknust sjuåring løpe inn i mors og fars trøstende armer? I Idol-sendingene er følelsesutbruddene bak, like viktig som fremførelsen på scenen.
Bare Kurt
Elleve år etter at Kurt Nilsen vant det første Idol, er det lett å fastslå at han er den eneste vinneren som har greid å få en karriere av betydning og over tid. De andre som har gått til topps, har i relativt kort tid kunnet sole seg i glansen fra TV-rutas oppmerksomhet.
