Hva sier Bibelen om naturens verdi?

Vi ser stadig vekk at Guds grønne natur må vike for industriparker, bredere veier og kraftlinjer. Vi lever i en verden med økt produksjon og forbruk – igjen på bekostning av skaperverket som Gud selv så var godt (1 Mos 1). Både kristendom og klimakrisen er på fremmarsj. Men hva har de med hverandre å gjøre? Hva sier egentlig Bibelen om skaperverkets verdi?

Det spørsmålet har jeg brukt de to siste årene på å utforske gjennom en masteroppgave i filosofi. Jeg fant at Bibelen er høyest relevant for dagens naturtap, og at Gud samhandler med hele skaperverket – ikke bare mennesket, og heller ikke bare levende vesener. Hvis vi leser Bibelen med andre briller enn de som bare ser det menneskesentrerte, åpnes nye sider ved Skriften. Skaperverket trer frem i et nytt lys – som et mangfoldig orkester som priser og peker på den treenige Gud.

For noen vil det virke fremmed å tenke på at andre vesener enn mennesker kan prise Gud. Gir det mening å tenke at fisker og krypdyr priser Gud? Hva med at havdypet og fjellene priser Gud? Selv om det kan virke merkelig for oss, er det en selvfølge for Salmenes bok, blant annet kapittel 148, der hele skaperverket kalles til å prise Gud. Det er tankegods Jesaja (44,23) også fremmer og Jesus antyder til som mulig (hvis ikke mennesker priser Gud, så gjør steinene det! Lukas 19,40).