Folkefesten som 
folket fraber seg

Både Høyre og Arbeiderpartiets­ stortingsgrupper er splittet i ­synet på OL i Oslo. Men velger de to største partiene å ­bruke ­partipisken i dette spørsmålet, kan de få flertall for den ubegrensede statsgarantien som IOC krever for å skrive kontrakt med Oslo.

Bergens Tidendes velinfor­merte politiske redaksjon anslo for et par uker siden at det var store sjanser for at Ap, Høyre­ og Venstre vil lande på et ja. Dette til tross for at menings­målinger over lang tid har vist en stor og stabil overvekt av nei i det ­norske folk.

LES OGSÅ: Kostnadskutt kan være for sent for Oslo-OL

Bare tre av ti sier ja til OL. Nei-siden er i flertall i alle deler av landet og i alle partier. Alle ­politiske ungdomspartier, unntatt unge Høyre, har tatt et standpunkt mot OL.

Politikerforakt

Magnus Askeland, styremedlem i Bergen AUF, reiser viktige spørsmål rundt dett­e i et innlegg i BT. Han viser til at ingen av partiene på Stortinget har skrevet noe i sine­ parti­programmet om hva de mener om et OL i Oslo. Derfor hadde velgerne liten informasjon om hva de stemte på i denne saken før fjorårets valg.

De folkevalgte bør derfor ­lytte til folket i dette spørsmålet, ­mener Askeland. Gjør de ikke det, vil de fatte en beslutning 
som fullstendig mangler demokratisk legitimitet. Å gå på tvers av den massive folkeopinionen i en sak som vil henge over oss i åtte år, vil rett og slett skape ­politikerforakt.

LES OGSÅ: – Ikke overlat OL til diktatorene

Desinformasjon

Idrettspresident Børre Rognlien har møtt motvinden i denne saken ved å hevde at det også før OL på Lillehammer var stor motstand i folket mot prosjektet. Hans retorikk på det punktet ble videreført av Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre, som i juli sa at «jeg mener å huske at målingene var negative­ også før OL på Lillehammer», og at han derfor ikke ville la seg styre av meningsmålinger.

Rognliens og Støres problem­ er at målingene før OL på Lille­hammer IKKE var negative. ­Dette ble grundig dokumentert av Jan Arild Snoen i Minerva ­allerede i juli, som la fram alle målinger som var gjort. Dette har imidlertid ikke hindret Ja-lobbyen i å fortsette å spre denne desinformasjonen, senest i debatten på NRK for to uker siden.

Elitisme

Dersom våre stortingsrepresentanter får stemme etter sin samvittighet i OL-spørsmålet, hersker det liten tvil om at det blir nei til at staten skal kausjonere for Oslo og IOC.

Ironien er vanskelig å overse når ja-siden hevder det er viktig at Norge påtar seg dette oppdraget, ellers vil bare diktaturer arrangere OL.

Det setter vi altså en stopper for ved å sette folkemeningen til side.

Oslo-ordfører Fabian Stang slapp like godt katta ut av sekken i et intervju med Bergens Tidende:

«Jeg er imponert over at så mange norske politikere er for, når vi vet hvor sterk motstanden i folket er».

LES OGSÅ: Korrupsjon i idretten koster dyrt

Elitismen som ligger implisitt i et slikt utsagn, fikk Minervas redaktør Nils August Andersen til å bemerke at «det ikke er bra med politikere som ikke bare går inn for uansvarlige, unødvendige utgifter, men som tror at de, når de gjør det, utøver ansvarlig antipopulisme».

Bløff

I NRK-debatten hvor idrettens folk fortsatte å spre myten om at folket var mot OL på Lillehammer, fortsatte generalsekretær Inge Andersen også å bløffe om at OL på Lillehammer gikk med overskudd.

Han tar da utgangspunkt i det budsjettet som politikerne ble tvunget til å vedta i ettertid, nettopp fordi de hadde bundet seg selv på hender og føtter ved å gi en ubegrenset statsgaranti.

Det tallet de hadde på bordet da de vedtok denne statsgarantien, sprakk med 347 prosent, og Lille­hammer er således det vinter-OL som har hatt den nest største budsjettsprekken i historien.

At høykostlandet Norge skal vise verden hvordan OL kan bli mer nøkternt, står ikke til troende. Idretten og Oslo kommune har allerede brukt 200 millioner kroner på et prosjekt folket ikke vil ha, og dermed har de allerede satt en ny olympisk rekord i pengebruk.

Parallell

OL-debatten minner mer og mer om EU-debatten fra 1994. Den politiske ledelsen i Ap og Høyre var også da på kollisjonskurs med grasrota. Forskjellen er at i OL-saken er folkeviljen mye tydeligere enn i EU-saken. Så tydelig at en tung medieaktør som Aftenposten nylig har snudd fra ja til nei på lederplass.

LES OGSÅ: Frp-ultimatum om OL?