Fange i natt og tåke
LEDER: Alle har godt av å lese Trygve Brattelis grusomme erindringer om hva som kan skje om vi lar det totalitære vinne frem.

I vår tid blir det stadig vanligere å omtale demokratiske normer som «prinsipprytteri», menneskerettigheter som «naivitet» og historisk bevissthet som «masegreier». Det er da bøker som Fange i natt og tåke trenger seg frem, ikke som fortellinger om en fjern fortid, men som advarsler om hva som skjer når samfunnet mister fotfestet.
Trygve Bratteli, senere statsminister, skrev ned sine erfaringer fra nazistenes fangenskap fra årene 1942-1945. Det ble en bok som verken skriker eller overdriver. Den er skremmende nøktern, til tider nesten i overkant underdrivende om det grusomme han opplever i nazistenes dødsleire.
Og nettopp derfor er den så uhyggelig kraftfull.
Slike som ham skulle forsvinne
Han ble arrestert for sin motstand. Ikke med våpen, men med ord. Ikke i uniform, men som en ung tillitsvalgt. Og for dette ble han sendt inn i det tyske maskineriet – gjennom fengsler, tortur, konsentrasjonsleirer og det beryktede «Nacht und Nebel»-programmet: «Natt og tåke». Målet var at slike som ham skulle forsvinne, glemmes, oppløses i historiens mørke.
Men han kom tilbake. Og han skrev. Ikke for å hevne seg. Ikke for å sanke sympati. Men for å sørge for at vi husker hva som skjer når rettssikkerheten forsvinner og staten mister sitt demokratiske fundament.
Når politikere flørter med autoritære grep, trenger vi stemmen til en som satt på innsiden av mørket og så dets natur
Brattelis beretning er like mye en sivilisasjonskritikk som en personlig historie. Den handler om hvordan mennesker normaliserer det unormale. Hvordan folk adlyder i stillhet. Hvordan byråkrater arkiverer navnelister over dem som skal dø. Hvordan tilskuere tier. Og hvordan overgrepene til slutt virker hverdagslige – fordi de skjer ofte nok.
Demokrati er sårbart
I dag, når antidemokratiske strømninger vokser i Europa og USA, når konspirasjonsteorier flyter fritt og politikere flørter med autoritære grep, trenger vi stemmen til en som satt på innsiden av mørket og så dets natur.
Bratteli minner oss om at demokrati er sårbart. At det aldri må tas for gitt. Og at motstand starter lenge før geværskuddene – i samtaler, i holdninger, i valg.
Les Fange i natt og tåke i sommer. Les den som et kompass i en tid for tåken brer seg om begreper som demokrati, menneskerettigheter og rettsstat.