Nyheter

Brukt er 
ikke best

Det kan være raust å gi det du ikke har bruk for selv lenger. Men 
ikke til jul.

Sist uke skrev småbarnsmoren Elin Moen et leserinnlegg i ­avisa Nordlys om foreldre som vil gi sine egne barns brukte leker til andre barn som trenger det mer.

– Du kan ikke gi bort brukte ting i presang til fattige barn, det kan du bare ikke, skriver Moen blant annet.

Det er det mange som har reagert på. Når våre egne gode gjerninger blir kritisert, er det lett å gå i forsvarsposisjon.

For det handler jo om å gjøre noe godt for andre.

Og det handler om gjenbruk, om ikke å kaste fullt brukelige leker og ting, men heller gi det til noen som trenger det mer.

Hva kan være galt i det?

Tanken som teller

– Er det ikke bedre at de som har lite, får noe som er brukt enn ingenting, kan vi lese på nettdebattene. Eller: 
– Hva skjedde med at det er tanken som teller? Det spiller ingen rolle om det er brukt eller nytt.

Og: – Jeg gir barna mine brukte ting hele tiden.

I disse sitatene ligger det noe viktig, godt og vondt samtidig.

Viktig, fordi vi lever i et overflodssamfunn der de fleste har mer enn nok. I stedet for bruk og kast, bør vi dele, gi videre og bruke om igjen.

Godt, fordi mange ønsker å hjelpe andre og vil lære barna sine at ikke alle har det like bra som dem.

Vondt, fordi i den gode saks tjeneste står vi i fare for å underbygge klasseskiller og si at de som ikke har så mye, bør være takknemlige for det de får.

Skal ikke de som i utgangspunktet har lite, ha rett til å ønske seg noe like fint som andre får? Eller noe som er helt nytt, for en gangs skyld?

Gode gjerninger

Jeg tror ikke det er slik folk tenker når de vil gjøre noe bra for andre, men Elin Moen har noen viktige poeng i innlegget sitt. Hun utfordrer verdisettet bak våre gode gjerninger. Det kan gjøre vondt.

– Det er på grensen til nedverdigende å pakke inn sine egne brukte ting og gi det i presang til noen som ikke får noe nytt, skriver hun.

Det er få som tviler på at det er godhet, raushet og omtanke for andre som får folk til å gi og gjøre gode ting, særlig i adventstiden. Men vi står i fare for å blande sammen verdier og motiver. Å leve og handle ut fra tanken om at gjenbruk er viktig, er strålende. Men når vi skal gi videre gjenbruk som verdi, er det lurt å gå en runde til med seg selv og spørre: Hvem gjør vi det for? Oss selv – eller den som skal motta vår veldedighet?

Hele året

Det er 78.200 barn og unge som lever i fattigdom i Norge, viser tall som kom tidligere i år. Etter flere år med mindre økning, fikk vi et klart hopp i 2012, viser tallene fra SSB. Mens gjennomsnittsnordmannen fikk mer å rutte med, ble det flere som havnet under den norske fattigdomsgrensen.

I desember blir vi minnet på det oftere enn resten av året. Givergleden er større fordi vi ser vårt eget forbruk mye tydeligere når vi handler til jul. For dem som ikke har så mye, er denne tiden ekstra sår av samme årsak: De ser hva de ikke har råd til.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Frelsesarmeen og Fattighuset har klare råd. Styremedlem Wenche Andersen sier: – Fattige barn får brukte ting hele resten av året, så da kan de få noe nytt til jul. Vanligvis bryr man seg ikke om at ting er brukt, men akkurat i julen, da bryr man seg.

Frelsesarmeen ønsker å gjøre julen så normal som mulig for dem som får gaver. – Derfor streber vi etter å gi bort nye ting som julegaver, sier Elin Herikstad til VG.

Begge oppfordrer til gjenbruk. Ikke kast, men gi videre til noen som trenger det. Det er mange måter å gjøre det på. Frelsesarmeen har for eksempel utdelingsstasjoner hvor folk kan komme og plukke det de trenger og har lyst på.

Fattighuset ønsker seg julegaver de kan gi videre. I januar derimot, ønsker de velkommen til andre, både nye og brukte bidrag.

Altså: Løp og kjøp. En ny gave. I pakningen fra butikken.

Les mer om mer disse temaene:

Une Bratberg

Une Bratberg

Une Bratberg er utenriksjournalist og kommentator i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter