Analyse

Frankrike: Troløse eller sofasittende velgere kan avgjøre søndagens valg

VALG I FRANKRIKE: Den avgjørende duellen mellom Macron og Le Pen er også et verdivalg. Og Europa følger med på hvem som blir Frankrikes nye president.

Denne artikkelen er en analyse av et sakskompleks. Den gir uttrykk for skribentens analyser av situasjonen.

«Han så ut som en lærer som kjedet seg mens en litt langsom elev strevde med å legge fram sitt arbeid».

Beskrivelsene av den store og eneste TV-debatten mellom Frankrikes president Emmanuel Macron og høyrepopulisten Marine Le Pen, er smarte og bitende i fransk offentlighet.

Søndag er det andre valgomgang i Frankrike, og duellen står mellom de to, som det gjorde for fem år siden. (Fakta om kandidatene kan du lese nederst i saken)

Macron bør ikke ta seieren på forskudd, selv om han leder på meningsmålingene. Usikre, troløse eller sofasittende velgere kan gjøre søndagens valg mer spennende enn Macron har mareritt om.

---

Fransk valg

  • Første runde i det franske presidentvalget ble avholdt søndag 10. april. Siden ingen kandidat fikk over 50 prosent av stemmene, blir det avholdt andre valgrunde søndag 24. april.
  • Der møtes sittende president Emmanuel Macron og høyrepopulistiske Marine Le Pen.
  • På de siste meningsmålingene leder Macron med mellom 53 og 56 prosents oppslutning. Oppslutningen for Le Pen ligger på mellom 44 og 47 prosent.
  • Valglokalene åpner klokken 8 og stenger klokken 19. I de største byene er valglokalene åpne til klokken 20. Det er 48,7 millioner stemmeberettigede i Frankrike.

---

Centrist candidate and French President Emmanuel Macron and his wife Brigitte Macron arrive at a television recording studio for a debate with far-right leader Marine Le Pen, Wednesday, April 20, 2022 in La Plaine-Saint-Denis, outside Paris. In the climax of France's presidential campaign, centrist President Emmanuel Macron and far-right contender Marine Le Pen meet in a one-on-one television debate that could prove decisive before Sunday's runoff vote. At left is chief executive officer of French TV Group France Televisions Delphine Ernotte. (AP Photo/Francois Mori)

Et eksempel er ytre venstrekandidaten Jean-Luc Mélenchon, som eksplisitt har gitt sine velgere beskjed om å «ikke gi en eneste stemme til Le Pen». Han selv røk ut etter første valgomgang, og mange av hans skuffede følgere vurderte Le Pen i andre valgomgang. Et lekende lett hopp fra ytre venstre til ytre høyre, der.

Uansett er det Le Pen som vil tjene på om venstre-velgerne blir hjemme eller stemmer blankt på søndag. Macron trenger at de som stemte på Mélenchon, rundt 7,7 millioner, «holder seg for nesen» og gir sin stemme til Macron. Mélenchon-velgerne liker hverken Le Pen eller Macron.

Skulle Marine Le Pen vinne, vil det sende urolige bølger gjennom Europa.

—  Une Bratberg, utenriksjournalist

Et annet Europa

Skulle Marine Le Pen vinne, vil det sende urolige bølger gjennom Europa. Le Pen har vært mer interessert i å bygge ned det europeiske samarbeidet enn å ha den lederrollen Frankrike har i EU, sammen med Tyskland. Hun også kritisk til Nato, internasjonale handelsorganisasjoner og frihandel.

Høyreradikale Marine Le Pen er Macrons største motstander. Men på målingene ligger hun stadig bak. Spørsmålet er likevel hva ubesluttsomme velgere ender opp med – og hvor stor andel som velger å sitte hjemme. Foto: Jeremias Gonzalez / AP / NTB

Mange engster seg for det europeiske samarbeidets framtid, for EU rett og slett, dersom det blir seier til Le Pen. Hun har sagt at hun vil gjøre EU om til en «allianse av nasjoner», der suvereniteten til ethvert medlemsland blir respektert. Og hun vil sette strek over militært samarbeid med Tyskland.

Le Pen har tonet ned EU-skepsisen i denne valgkampen, og at det ikke er snakk om «Frexit».

Men Macron pirket bort i dette i TV-debatten og anklaget henne for å ville trekke Frankrike ut av unionen.

Europa-ledere advarer

– Når du setter sammen programmet ditt, del for del, er det et program som ikke er tydelig om intensjonene, men som innebærer å forlate Europa, sa Macron.

– Ikke surr deg inn i konspirasjonsteorier, svarte Le Pen, ifølge NTB.

Statsministrene Olaf Scholz, Antonio Costa og Pedro Sánchez sier i avisa Le Monde torsdag at franskmenn må velge «mellom en demokratisk kandidat og en kandidat for det ekstreme høyre». Det er svært uvanlig at europeiske ledere blander seg inn i valgene i andre EU-land.

Selv om Macron har kalt dette valget «en folkeavstemning om EU, om miljøet og det franske sekulære samfunn», er det selvsagt og åpenbart også en folkeavstemning over Macrons fem år i Élyssépalasset.

Han har møtt maktslitasje, gule vester-opprør, koronatiltak-demonstrasjoner og høye strømpriser. Samtidig er franske velgere mest opptatt av egne problemer, som fallende kjøpekraft. Så et sosialt program om kjøpekraft, støtte til ungdom og lavtlønnsgrupper er noe Le Pen har tjent på.

– Avdemoniseringen

I 2002 nektet Jacques Chirac å møte Jean Marie Le Pen i den klassiske TV-debatten – som finner sted før andre valgomgang. Le Pen dannet partiet Front National, og da han sjokkerende kom til andre valgomgang i 2002, var det protester i gatene.

– For Chirac var det utelukket å ha en samtale med et høyreekstremistisk parti på TV foran flere millioner franskmenn. 20 år senere ville det vært like utenkelig at Macron nektet å debattere med Le Pens datter Marine. Han gjorde allerede det for fem år siden. Det sier litt om hvor langt avdemoniseringen av det franske ytre høyre har kommet.

French far-right presidential candidate Jean-Marie Le Pen gestures during a meeting in Marseille, southern France, Saturday, May 2, 2002. Le Pen will face President and conservative candidate Jacques Chirac in the May 5 presidential election runoff. (AP PHOTO/Lionel Cironneau)

Det skriver Franck Orban i en kronikk. Orban er førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold, leder av forskergruppen AreaS, og er medprogramleder for podkasten «Frankrike forklart».

Den norske teologen og oversetteren Tom Holta Heide har bodd i Frankrike i 40 år og følger der franske samfunnslivet og politikken tett. Han kaller søndagen for et valg mellom en «intellektuell teknokrat og en populist med økende folkelig appell». Etter TV-debatten natt til torsdag skrev han på Facebook-siden «Tur de France» (den anbefales varmt for alle som er interessert i franske politikk og samfunnsliv):

– Ytre høyre er blitt en respektabel samtalepartner man lytter til og tar alvorlig. Bare dét er i seg selv en liten revolusjon i nyere fransk historie. Selv om MLP sannsynligvis ikke vinner denne gangen, er fransk nasjonalisme så nær, så nær målet. Og det er langt fra utelukket at den kommer til makten i løpet av de neste par tiårene.

Venstreorienterte Jean-Luc Mélenchon stemmer i første runde av presidentvalget i Marseille. Foto: Daniel Cole / AP / NTB

Ikke glem at det er ytre høyre

Dette er viktige perspektiv. Marine Le Pen har jobbet hardt for å framstå som mer moderat enn sin far, og på den måten kapre velgere i et bredere lag av befolkningen.

Denne gang fikk hun hjelp av ytre høyre-verstingen Eric Zemmour. Han er enda hardere i retorikklypa, og har blant annet framstilt islam og muslimer som den største trusselen mot Frankrike.

Zemmour fikk syv prosent av stemmene, Le Pen litt over 23 prosent. Totalt valgte altså 30 prosent av franskmennene et ytre høyre-parti – og Le Pen skulle gjerne hatt Zemmour-valgernes stemmer for seg selv.

22 prosent stemte på ytre venstrekandidaten Jean-Luc Mélenchon.

Emmanuel Macron holdt valgmøte i Marseille lørdag for å samle stemmer før andre omgang i presidentvalget. For å sikre seg en ny periode i Elyséepalasset må han slå Marine Le Pen 24. april. Foto: Laurent Cipriani / AP / NTB

Det vil si at over halvparten av stemmene gikk til såkalte fløypartier.

De tradisjonelle etablerte styringspartiene Parti Socialiste og Les Républicains (Republikanerne) fikk under syv prosent av stemmene. Det gamle partilinjene har smuldret helt opp, og velgerne går til hver sin fløy.

For fem år siden vant Emmanuel Macron en overbevisende seier.

Vil denne polariseringen være med på at Frankrike får en høyrepopulistisk president – om ikke nå, kanskje om fem år? Macron håper frykten for dette er så sterk, at franske velgere dukker opp på søndag og ikke blir sittende hjemme i sofaen.

---

Emmanuel Macron

  • Født 1977 i Amiens i Nord-Frankrike.
  • Vant presidentvalget i 2017 med 66,1 prosent av stemmene. Han var da 39 år gammel. Motkandidaten Marine Le Pen fikk 33,9 prosent.
  • Har studert filosofi, statsvitenskap og offentlig administrasjon, og jobbet i investeringsbanken Rothschild.
  • Økonomisk rådgiver for den sosialistiske president François Hollande fra 2012–2014. Deretter økonomi- og industriminister.
  • Startet den lyseblå bevegelsen En marche! (På vei!) i 2016, som rett etter presidentvalget skiftet navn til La République en Marche! (– Republikken på vei.)
  • Lanserte seg selv som sentrumskandidat, men har under sin første periode som president beveget seg mer mot høyre.
  • Gift med Brigitte Trogneux, ingen barn. (NTB)

---

---

Marine Le Pen

  • Født 5. august 1968 i Neuilly-sur-Seine.
  • Presidentkandidat for Nasjonal samling (tidligere Nasjonal Front) på ytre høyre. Valget i 2022 er hennes tredje forsøk på å bli valgt som president i Frankrike.
  • Utdannet jurist og har arbeidet som advokat.
  • Overtok i 2011 som partileder etter faren Jean-Marie Le Pen. Hun hadde da vært partiets nestleder siden 2003. Har sittet i EU-parlamentet mellom 2004–2017 og har dessuten innehatt lokale tillitsverv.
  • Har markert seg som sterkt innvandringskritisk og EU-kritisk. Hun vil begrense innvandringen til Frankrike, få en slutt på reglene om familiegjenforening og kutte sosialstøtten til utlendinger.
  • Le Pen har vært åpen om sin støtte til Russland, mottok blant annet et lån på 9 millioner euro fra en russisk bank i 2014 og møtte president Vladimir Putin i 2017. Har etter invasjonen av Ukraina sagt at hun har «delvis» endret synet på Putin.
  • Er skilt for andre gang, har tre barn med sin første ektemann. (NTB)

---



Les mer om mer disse temaene:

Une Bratberg

Une Bratberg

Une Bratberg er utenriksjournalist og kommentator i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Analyse