Analyse

Slik pågår et sperre-drama for KrF under radaren

VALGKAMP: Mens statsminister-dueller og rødgrønn krangel vinner overskriftene, kjemper KrF for sitt politiske liv med uvanlige verktøy. I dramaet har de pastorer på laget.

Denne artikkelen er en analyse av et sakskompleks. Den gir uttrykk for skribentens analyser av situasjonen.

Siden lokalvalget har KrF vært limt til kritiske galluptall godt under fireprosents-grensen for utjevningsmandater. I de neste fire ukene står KrF-dramet om å komme over: Fortsette som normalt, mellomstort stortingsparti – eller å ende opp som et miniparti uten muskler.

Men fra ulike kanter i KrFs apparat er budskapet det samme før skjebnevalget: KrFs organisasjon aldri vært bedre forberedt. Og med egne og nye grep pågår en velgerjakt som går under radaren i den store medievalgkampen.

Her er tallene - og dramaet for KrF

Før valgspurten er dramaet for KrF dette:

Med galluptall på eksempelvis 3,3 prosent, vil partiet måtte hente inn rundt 21.000 stemmer. Det var nivået før sommeren. Med TV2s 3,8 prosent denne uken, trenger det ikke handle om mer enn rundt 6.000 stemmer for å nå de viktige fire prosentene.

Noe rush av overganger fra andre partier kan ikke KrF kalkulere med. Bakgrunnstall i galluper viser nemlig at KrF over tid knapt vinner stemmer direkte fra andre partier.

Derfor handler det om å vinne tilbake usikre og mobilisere fra gammelt grunnfjellet. Der praktiserer KrF nå teknikker som gir større sikkerhet enn å kjempe seg frem i TV-debatter.

Annonsekamp mot å drukne. Og summing om alvor.

Det handler blant annet om tung annonsering, finsiktet reising fra toppene – og en «alvorsprat» med kjernegrupper.

• Annonsekjør: Skal unngå å drukne

De siste ukene har man knapt kunnet åpne en nettside i avisene Vårt Land eller Dagen uten at det dukker opp gule KrF-annonser. Så tungt har KrF aldri satset før, de har milliongaven fra to miliardærer i bunn.

Poenget har vært å velge kanaler som treffer rett inn i kjernelandskap. Det er gardering mot å drukne i klassisk medievalgkamp. Et eget team opererer også for å innta debatter i sosiale medier.

• Reiseraid: Tung grasrot-pleie i sørvest

Partitoppers reising til utvalgte kjernefylker er alt tyngre enn noen gang. I praksis er det der KrFs «livskamp» står:

I 2017 kom 53,5 prosent av KrFs velgere fra Agder, Rogaland, Hordaland og Møre og Romsdal. 17,2 prosent av velgerne på landsplan fra Rogaland alene. Fra Rogalands-kommunen Karmøy mønstret KrF flere velgere enn partiet fikk fra hele Troms.

Valgkamp i Sandnes. Kjell Ingolf Ropstad

Frem til valget gjester partileder Kjell Ingolf Ropstad fylket ukentlig, i tillegg til å pleie sitt eget Agder tett. I Hordaland gjør også Dag Inge Ulstein tette reiseraid for å moblisere kjernevelgere. I andre landsdeler er Knut Arild Hareide hyppig på farten.

I år handler det om mer enn klassiske stands, møter, besøk - og lokale avisoverskrifter: Den viktige samtalen og «summingen» sammen med variert kristelig grasrot om farene dersom KrFs plass i rikspolitikken «står tom».

• Stevnedykk: «Småprat» om stort alvor

Derfor var det nervøsitet i KrF-apparatet før sommeren, da pandemien truet KrF-toppers sjanse til å innta kristelige sommerstevner. Men KrF-topper kom seg til noen da restriksjoner forsvant. Kjell Ingolf Ropstad gjestet Sarons Dal, Liv og Vekst og Himmel og Hav. Og Dag Inge Ulstein har eksempelvis vært på «hjemlig grunn», digitalt fra UL.

Vel så mye som å stå på talerstoler handler slike stevnedykk om å treffe deltakere personlig og bygge tillit før valgdagen 13. september. Det samme gjelder de uvanlig mange paneldebattene i regi av menigheter eller kristelige organisasjoner som venter i kommende uker.

Øystein Gjerme, Led 2020

En pastor pekte på KrF - flere bryter tausheten

I kampen mot valgkollaps for KrF har «uvanlige» aktører nå kastet seg inn: Flere lokale menighetsledere og pastorprofiler bryter tradisjonell tilbakeholdenhet og peker sine egne mot KrF.

Foran menigheten appellerte Øystein Gjerme om at et er «veldig viktig» å stemme gult - KrFs farge - i år. Gjerme er hovedpastor i pinsemenigheten Salt, samt leder av Pinsebevegelsen i Norge. Lokalt har flere andre brukt sosiale- og lokale medier til lignende appeller om at KrF som redskap er i fare.

– Det ville bli en «blåmandag» for kristen-Norge å våkne 14. september og se at KrF er under sperregrensen, appellerer eks-hovedpastor Arnfinn Clemetsen i Karismakirken i Stavanger i lokalpressen.

---

Slik står kampen for KrF

  • Forrige stortingsvalg var nær ved å sende KrF under sperregrensen. Partiet fikk bare 4,2 prosent.
  • Men ved kommunevalget for to år siden - høsten etter opprivende retningskamp - steg partiet i valgspurten. Landingen var på symbolsk viktige fire prosent.
  • Men siden den gang har KrF blitt målt over fire prosent bare fire ganger

---

KrF-topper «mer frimodige» - i år gjelder det

Slik støtte har ikke KrF aktivt jaktet på, bedyres det sentralt i KrF. Men det erkjennes at i møte med enkelte kristenledere har det vært «mer frimodighet» om hva som står på spill for KrF og at partiet nettopp i år faktisk trenger backing.

I KrF-apparatet regnes håndslagene som svært verdifulle. Ganske uventet kom de fra Norge IDAG-redaktør Bjarte Ystebø også. Nylig ba han sine lesere stemme KrF for å unngå «et stort tap for landet og kristenfolket».

Før tidligere valgkamper har den kristenkonservative nøkkelmannen Ystebø gjennom Oslo Symposium og organisasjonen Kristenfolket tidvis utfordret partiet. Nå kan signalet hans derimot bidra til å tette igjen der konservative minipartier og Frp driver spekkhugging mot KrF.

Fra Krf sitt landsstyremøte 08.11.19. ra Krf sitt landsstyremøte 08.11.19. Den nye generalsekretæren Geir Morten Nilsen

Gullsaker kan gi bonus - eller floppe

Litt ovenfor alle reisene og påvirkningsarbeidet – på den store riksscenen – har KrF-strategene også sterkt håp om å riste velgere løs:

Uro for at regjeringsskifte vil sette dagens abortgrense i spill og frykt for at kontantstøtte kan forvitre fra årsskiftet kan drive velgere bort fra andre partier. Som fra et Høyre, der lyseblå velgere som øyner et valgtap, kan tenkes heller å støtte andre.

Men «gullsaker» gir ikke trygghet. Før lokalvalget i 2015 eide KrF folkesaken mot søndagshandel, men rikket seg ikke av flekken. Slik teller kampen på hjemlig mark mye mer.

Les mer om mer disse temaene:

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Analyse