ANALYSE: Siden Franklin D. Roosevelts resolutte start på sin presidenttid i 1933, da alt handlet om å få USA raskest mulig ut av økonomisk depresjon, har amerikanske presidenter blitt målt på innsatsen etter sine første 100 dager ved roret. Ingen har vært i nærheten av Roosevelts 76 vedtatte lovendringer de første tre hektiske månedene. Men også den politiske superveteranen Biden har vært særdeles handlekraftig i startfasen (se faktaramme).

Etter 100 dager har 78-åringen Joe Biden klart større oppslutning i befolkningen enn forgjengeren Donald Trump hadde på samme tidspunkt. Populariteten kan likevel ikke måle seg med de fleste tidligere presidenter. Så langt har Biden heller ikke lykkes med sine løfter om å bygge bro mellom motsetningene i et polarisert USA. Mens 90 prosent av velgerne i Bidens eget parti mener han gjør en god jobb, gjelder det samme bare for 13 prosent av de republikanske velgerne.

Rausere mot flyktninger

Overraskende nok kan håndteringen av flyktninger og migranter vise seg å bli en akilleshæl for Biden. I valgkampen var reversering av Trumps strenge flyktningpolitikk et av Bidens mest populære og konkrete løfter. Han hudflettet Trump for å føre en umenneskelig politikk, som brøt med USAs stolte tradisjoner som et av de mest åpne landene for flyktninger.

Mens Trump «av hensyn til rikets sikkerhet» i fjor innførte et tak på 15.000 kvoteflyktninger årlig til USA, ned fra et nivå på 85.000 i 2016, lovet Biden at USA under hans ledelse ville ta imot 125.000 flyktninger årlig.

Som nyinnsatt president varslet da også Biden i februar at 62.500 flyktninger skulle få slippe inn i USA allerede i inneværende budsjettår, som avsluttes 30. september, med henvisning til mer politisk vold, humanitære kriser og økende trusler mot flyktninger. Deretter skulle kvoten øke til 125.000 for budsjettåret 2022.

President Joe Biden er på offensiven med mange radikale grep for å styrke amerikansk sysselsetting og velferd, men sliter med å få forståelse for politikken for migranter og flyktninger.

Fikk kalde føtter

Men 16. april bråsnudde Biden og vedtok at Trumps tak fortsatt skulle gjelde, altså bare 15.000 flyktninger i inneværende budsjettår. Det utløste en storm av protester fra partifeller, menneskerettighetsforkjempere og frivillige organisasjoner. Den markante kongressrepresentanten Alexandria Ocasio-Cortez (D) karakteriserte det som fullstendig uakseptabelt å opprettholde «den fremmedfiendtlige og rasistiske politikken til Trump-administrasjonen».

Biden-administrasjonen virket overrumplet, men prøvde raskt å stilne kritikken. Det hvite hus opplyste at tallet på 15.000 kun er midlertidig, og at det innen 15. mai vil komme på bordet en høyere kvote for resten av regnskapsåret. Skaden er imidlertid skjedd. Biden har klart å hisse på seg både de som vil ha en mer humanitær flyktningpolitikk, og de som nærmest vil stenge grensene.

Noe av det som har opprørt mange demokrater, var at mer enn 700 kvoteflyktninger som var godkjent av FN-systemet, på ettervinteren fikk kansellert sine flybilletter til USA. Det til tross for at rekordmange 80 millioner mennesker rundt om i verden nå er fordrevet fra hjemmene sine, hvorav 29 millioner regnes som flyktninger.

[ Ap og Sp i flertall alene ]

Laveste siden 1980

I det halve budsjettåret fra 1. oktober i fjor til utgangen av mars i år, slapp bare 2.000 flyktninger inn i USA. Et slikt tempo tilsvarer kun 4.000 flyktninger på årsbasis, som i så fall vil være det laveste antallet siden programmet for kvoteflyktninger ble startet i 1980. 4.000 er også langt under enn det foreløpige bunnpunktet på knappe 12.000 flyktninger, under Trumps siste budsjettår.

Det bemerkelsesverdige er at tempoet på mottaket av kvoteflyktninger har bremset enda mer opp under Bidens første måneder, enn under Trumps siste. Og for å sette 2.000 flyktninger siste halvår i relieff: Gjennomsnittlig siden 1980 har USA tatt imot rundt 39.000 flyktninger hvert halvår, altså nesten 20 ganger flere enn siste halvår.

Bidens grensekrise

Alt tyder på at Biden etter hvert vil øke flyktningkvoten betydelig, og dessuten legge om Trumps diskriminerende politikk, som de siste årene særlig har rammet muslimske flyktninger. Men trolig frykter Biden-administrasjonen at det kan straffe seg å gå for fort fram, også fordi mange velgere blander flyktningkvotene sammen med det sterke migrasjonspresset fra Latin-Amerika i sør.

Også der førte Trump en knallhard og sterkt kritisert politikk, inklusive internering av barn som ble skilt fra sine foreldre. Men også for Biden er det voldsomme presset på Mexico-grensen blitt en hodepine, særlig den økende strømmen av barn som kommer uten følge av foreldre.

I mars ble 170.000 migranter tatt i amerikansk varetekt ved grensen, det høyeste månedstallet siden 2006, og en økning på 70 prosent fra februar. 12. april inngikk derfor USA en avtale med Mexico, Honduras og Guatemala om at de øker sine styrker på grensene, for å gjøre det vanskeligere for migranter å nå USA. USA har også kjøpt rundt 28.000 annonsesnutter på over 130 radiostasjoner i Sentral-Amerika, som en del av en kampanje for å demotivere folk fra å reise til USA.

Skeptiske velgere

En gjennomgang av målinger om innvandring helt tilbake til 1938, viser at de fleste amerikanere historisk sett har vært skeptiske til å ta imot flyktninger. Denne trenden har imidlertid snudd etter tusenårsskiftet, og særlig etter 2017 er flere blitt positive til å ta imot flyktninger, ifølge førsteamanuensis Mariano Sana ved Vanderbilt-universitetet i Nashville.

En fersk meningsmåling viser imidlertid at bare tre av ti amerikanere er fornøyd med Bidens håndtering av presset fra asylsøkere mot USAs sørlige grense, mens 55 prosent er misfornøyd. Det er langt dårligere tall enn for håndteringen av koronapandemien og av økonomien, der henholdsvis 64 prosent og 54 prosent mener Biden gjør en god jobb.

Mens presidenten er på offensiven med mange radikale grep for å styrke amerikansk sysselsetting og velferd, sliter han altså langt tyngre med å få forståelse for politikken for migranter og flyktninger.

SISTE: Snur igjen

Etter at kritikken har stormet rundt Joe Biden, har han nå formelt hevet grensen for hvor mange flyktninger USA kan ta inn. Grensen går fra 15.000 til 62.500.

Demokratene har kritisert sin egen president fordi han har brukt tid på å gjøre noe med grensen på 15.000, som ble satt av Trump-administrasjonen.

I en uttalelse sier Biden at han hever den historisk lave grensen fordi den ikke reflekterer USAs verdier som en nasjon som støtter flyktninger og ønsker dem velkommen.

– Det er viktig å gjøre dette for å fjerne enhver tvil blant flyktninger som har lidd så mye, og som spent venter på at deres nye liv kan starte, sier Biden.

Han legger likevel til at det ikke er mulig for USA å nå antallet på 62.500 i år, på grunn av pandemien og et begrenset mottakssystem. Målet er fremdeles å øke grensen ytterligere til 125.000 i årene som kommer.

---

Joe Bidens første 100 dager

• Allerede første dag på jobb utstedte Joe Biden en presidentordre om at USA på nytt skal delta i det internasjonale klimasamarbeidet gjennom Paris-avtalen.
• Han har dessuten satt skjerpede mål for amerikanske CO₂-kutt, og har gjenopptatt USAs støtte til Verdens helseorganisasjon (WHO).
• Ingen tidligere presidenter har signert flere presidentordrer så raskt. Disse trenger ikke godkjennelse i Kongressen, men kan med et pennestrøk oppheves av den neste presidenten.
• Under Biden har USA gjennomført rekordrask vaksinering mot covid-19, parallelt med bratt nedgang i smitte og dødsfall.
• Han har fått gjennom en enorm stimuleringspakke for å få fart på en koronaskadet økonomi, inklusive sosialt utjevnende kontanttilskudd til alle amerikanere, og har presentert en femårsplan med statlig storsatsing på samferdsel, infrastruktur og sysselsetting.
• Ingen tidligere presidenter har så raskt klart å reversere flere av forgjengerens politiske planer.
• Biden har dessuten bedt Kongressen sette i gang arbeid med reform av landets ekstremt liberale våpenlover, som Trump nektet å røre.

---

[ Indias korona-tragedie ]