Analyse

Slik kan nye ansikter i Venstres topp flytte på partiets verdipolitikk

Endringer i Venstres ledelse kan gi plass og makt til profiler som lenge har jobbet for å flytte partiet i verdiliberal retning.

Akkurat nå kan kampen om posisjoner i Venstre virke som en alles kamp mot alle. Hvem som til slutt utgjør partiets ledelse neste år, handler om langt mer enn personlig slagkraft og medieprofil.

Hvem som sitter i ledelsen preger nemlig også markeringer, fremtidspolitikk og bildet toppene skaper av partiet i debattstudio. Utskiftninger kan flytte politikk – og uttrykk.

Skal hele Venstre-trioen skiftes ut – eller bare nestledere under Trine Skei Grande – så kan det komme nye verdipolitiske toner fra toppen. Det erkjenner flere sentrale aktører i partiet. I omstridte saker – der partiet frontkolliderer med KrF – har flere av de aktuelle kandidatene profilert seg høyt og liberalt over tid.

Utrede muligheter for aktiv dødshjelp? Noen kandidater vil nettopp det

Sveinung Rotevatn, Guri Melby, Abid Q. Raja og Alfred Bjørlo anses som de mest aktuelle nykommerne i en ledertrio. Bortsett fra Bjørlo har de alle vært sentrale aktører på sitt vis i stridssaker om aktiv dødshjelp, surrogati og synet på sexkjøpsloven.

Rotevatn: Etter tiden som Unge Venstre-leder skrev Sveinung Rotevatn boken «Liberalisme på norsk» i 2014. I boken tok han oppgjør med en serie forbud, mente at dødshjelp handlet om selvråderett over egen kropp, at surrogati og nye bioteknologiske teknikker ikke kunne forbys. I de senere år har han ligget lavt – og ikke profilert seg på stridsfeltene.

Melby: Guri Melby er en liberal stemme om nye familieformer, religionspolitikk og om stridssaker som dødshjelp og surrogati. Som nestleder i forrige programkomité tilhørte hun flertallet som ville utrede muligheter for aktiv dødshjelp – noe landsmøtet stemte ned. Melby var med i Stålsett-utvalget og arkitekt for partiets livssynsnøytrale posisjon.

Raja: Forrige landsmøte inntok Abid Q. Raja rollen som motpol: Han kjempet for å beholde dagens forbud mot sexkjøp, men ble nedstemt. I programarbeidet tok han dissens om åpningen for surrogati og utredning av aktiv dødshjelp.

Bjørlo: Internt i partiet velger Alfred Bjørlo seg heller distrikts- og næringsspørsmål som kampsaker. På verdipolitiske felt anses han ikke som spesiell aktør.

Nestledere var bremseklosser mot verdiliberale

I dagens ledelse har nestlederne Terje Brevik og Ola Elvestuen vært bremseklosser i ulike verdioppgjør. Begge er klare til å fortsette i partitoppen.

• Ved behandlingen av forrige stortingsprogram sto Breivik sammen med Raja bak dissenser mot surrogati og dødshjelp. I landsmøtesalen var Breivik den som kjempet hardest mot former for surrogati. Han sa det ville gjøre Venstre til «det suverent mest ytterliggående partiet» i en sak som var «irrelevant» for velgerne.

• Elvestuen har flere ganger hatt oppgaven i partitoppen med å kjempe ned en rekke landsmøteforslag om på forby rituell omskjæring av guttebarn. Han var også mot vedtaket fra 2017 om å åpne for noen typer surrogati.

Frustrasjon – mer enn distriktspolitikk

Da Vårt Land kontakt Venstre-profiler i Distrikts-Norge rett etter valget, var det irritasjon over at sentrale profiler trakk frem verdiliberale saker i forkant. Ikke minst Unge Venstres cannabis-markeringer gjorde det vanskelig for dem å møte hverdagsvelgere i bygda.

Lederstriden ventes å bli det store samtaletemaet i korridorene under Venstres store landskonferanse på Fornebu i helgen. Kampen som distriktsinteresser nå fører for å få «sine» i Venstres ledelse og trygg sentrumspolitisk profil, kan også ha en annen motivasjon:

Mange vil unngå at partiet blir for nyliberalt i verdispørsmål. De ønsker heller trykk på andre kampsaker og kan presse på for kandidater som garanterer nettopp det.

LES OGSÅ:

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Analyse