Bibelens ­kontekst er her og nå

I Vårt Land forrige fredag sier min gamle kollega, bibelprofessor Marianne Kartzow, at hun er kritisk til hva som skjer når vi tar bibelvers ut av sammenhengen for å fortolke korona-pandemien. Vi må se til den historiske konteksten for å forstå Bibelen bedre, sier hun.

Ny kontekst
Før historiefaget fikk en brå vitenskapelig utvikling på europeiske universiteter for 200 år siden, kjente man ikke til Bibelens historiske kontekst.

Ingen hadde hørt om historisk-kritisk metode. Folk og prester leste ivrig i sin Bibel uten å vite noe om sosio-økonomiske forhold i Palestina, slaveri eller redaksjonshistorie. Bibelen reiste mange hundre mil, øst, vest, nord og sør. Kristendommen utviklet og spredde seg ved at Bibelen ble flyttet ut av konteksten.

For en nedtegnet tekst er alltid flyttbar. Den kan tas med til ­andre sammenhenger enn der den oppstod. Én ting er den geografiske og kulturelle konteksten. En ­annen ting er den teologiske konteksten.

Det tok flere hundre år før de kristne anså Det nye testamente som sine hellige skrifter, ja, før de i det hele tatt forelå samlet og enhetlig. Det å være en del av en hellig skriftsamling er også en fremmed kontekst for de nytestamentlige bøkene.

Når tekstleseren i kirka i dag blar opp på riktig side og leser høyt, tas Bibelen også ut av sammenheng. Men det er ikke ubevisst: Avsnittet som leses, leses nettopp fordi kirka tror det kan ha betydning i en helt ny kontekst.

Så og si alle forhold rundt Bibelen er endret, og like fullt skaper den fortsatt kristendom. Ja, dersom folk ikke hadde tatt Bibelen ut av sin sammenheng, hadde det ikke eksistert noen kristendom.

Ulike lesestrategier gir ulike utfall
Det er åpenbart at teksten betyr noe annet for meg enn den gjorde for skribenten, for de første leserne eller for leserne på 1400-tallet. Er det egentlig et problem?

Man kan anlegge ulike perspektiver på en tekst for å fortolke den. Mens forskere ofte retter blikket mot tilblivelseskonteksten eller utfører nærlesning av tekstene, ligger vanlige folks lesning heller «foran teksten»: Hvem identifiserer jeg meg med? Hvordan blir vi tiltalt og hva gjør det med vårt liv?

Ulike lesestrategier gir ulike utfall. Vi ser ulike sider av teksten, og alle kan være relevante og ­interessante. Men de spørsmålene de fleste kristne stiller til tekstene er eksistensielt motivert. Like mye som vi ønsker å forstå teksten, ønsker vi å forstå oss selv. Også når pandemien rammer fortolker vi våre liv i lys av tekstene vi kan finne.

Dårlig kristendom
Og her har Kartzow noe viktig å si oss: I det bibelske materialet finnes mange eksempler på at det ikke er ondskap, synd eller uforstand som står bak sykdom og død, men den allmektige selv. Gud sendte plagene over Egypt, sier Bibelen. Gud vil drepe Jesabels barn med pest, sier Bibelen. Og like fullt er det dårlig kristendom å si at Gud står bak covid-19.

Men er det en historisk lesning som kan redde oss fra denne dårlige kristendommen? Er det ikke snarere en nåtidig, teologisk kritikk av slik fatalisme som behøves? Ja, skal vi ikke også si at de bibelske forfatterne tok feil da de tilskrev nød og krise til Gud? ­Poenget her er: Å vite noe om det historiske, er ikke det samme som å gjøre det historiske normativt. Vi kommer ikke fram til god kristendom bare vi er gode nok historiske forskere. Vår forpliktelse står til nåtid og framtid, og ikke til historien.

Å komme fram til god teologi, god forkynnelse og god hverdagskristendom er nemlig ikke først og fremst et spørsmål om historisk kunnskap, men et spørsmål om teologisk dømmekraft.

For den historiske kunnskapen kan også risikere å devaluere viktige teologiske innsikter.

Fortellinga om oppstandelsen i Markus-evangeliet er for eksempel et tillegg som ikke hørte til de tidligste manuskriptene. Fortellinga om kvinnen som ble grepet i ekte­skapsbrudd tilhører antakelig ikke den tidlige Jesus-tradisjonen.

Begge tekstene er like fullt bærere av viktig teologi. Skal den historiske kunnskapen sette dem i andre rekke?

Frigjort Bibel 
Å frigjøre Bibelen fra ulike autoriteter – også den akademiske – er fortsatt et luthersk anliggende. Bibelen har fått en ny kontekst – nye kontekster. Det er også derfor kristendommen stadig overlever. Enten jordsmonnet er kulturen, menneskehjertet, fellesskapet i benkeradene eller forskninga, har ordet slått rot på nye og uante steder og fortsetter å gjøre det.

LES MER:

• Departementet: Kirkebenker er ikke fastmonterte seter

• Nye koronaregler: Trossamfunn etterlyser avklaring på hva «fastmonterte seter» betyr

• Filosof: - Avstand er det stikk motsatte av hva vi trenger nå