Meninger

Humanetikernes lurespørsmål

Human-Etisk Forbund vil ha slutt på gudstjenester i skoletiden. Nå vil de at vi skal tro at de har ungdommen med seg.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

«Unge vil ikke ha julegudstjeneste i skoletiden», melder NRK. Human-Etisk Forbund har fått undersøkt om nordmenn vet hva en gudstjeneste er og om de synes at «deltakelse på gudstjenester hører hjemme som en naturlig del av opplæringen i grunnskolen».

52 prosent svarer ja, mens 44 prosent svarer nei. Blant respondenter under 30 år er det imidlertid klart nei-flertall: 64 prosent mot 32 prosent ja.

LES MER: – Jeg drømte at Jens Brun-Pedersen var blitt prest i hjembygdas kirke

Overraskende avvik

Svarene er overraskende. Ikke fordi jeg har spesielt sterke minner fra min barndoms skolegudstjenester, men fordi resultatene er så himmelropende forskjellige fra dem vi fikk da vi gjorde en lignende gallup for bare et år siden.

Vi spurte slik: «Utdanningsdirektorat sier ja til gudstjenester i skoletiden så lenge det er full anledning til fritak, så lenge de andre elevene får et fullverdig alternativ og så lenge gudstjenesten ikke fungerer som semesteravslutning. Er du enig eller uenig i direktoratets holdning, eller har du ingen mening om dette?»

68 prosent sa seg enig, 14 prosent var uenige, mens 17 prosent ikke hadde noen mening. Motstanden mot skolegudstjenester var marginalt større blant dem under 30 år: 15 prosent var uenig i direktoratets holdning, mens 62 prosent støttet den.

Følg oss på Facebook og Twitter

Unntaksmåneden

Som flere har vært inne på, er debatten om skolegudstjenester et av de sikreste tegnene på at det går mot jul. Tradisjonen står sterkt mange steder, samtidig som den får enkelte til å føle seg ekstremt tråkket på. Fasiten er at temperaturen blir høy når temaet bringes på banen.

Både Human-Etisk Forbunds undersøkelse fra i år og Vårt Lands undersøkelse fra i fjor er gjennomført av Norstat, men spørsmålene er ulike. Grunnen til det store avviket er at Human-Etisk Forbund ikke har bedt folk om å si ja eller nei til gudstjeneste. Spørsmålet deres er om gudstjeneste er «en naturlig del av opplæringen». Det er noe helt annet.

Desember i Norge er et eneste langt og unisont unntak fra både sosiale konvensjoner, pengebruk og kostholdsråd. At nordmenn flest innordner seg dette med stor entusiasme, betyr ikke at de ønsker seg endeløse kaffebesøk, trippel dose kalorier og kjøpefest hele året.

LES MER: Varsler kamp om julegudstjenester i barnehagene

Juleverksted og kosetime

Også på skolen er det unntakstilstand når det nærmer seg jul. Er kosetime, lussekatter og juleverksted en naturlig del av opplæringen i grunnskolen? De fleste vil svare nei. Minst like mange vil si at det høres ut som ålreite unntak fra normalen.

Human-Etisk Forbunds holdning til skolegudstjenester er trolig langt bedre kjent enn hva generalsekretæren deres heter. Kristin Mile (altså generalsekretæren) og hennes stab «arbeider for at gudstjenester ikke skal skje i skoletiden fordi det medfører stigmatisering av de barna og deres familier som ikke ønsker å delta». Det er en ærlig sak, men per i dag har forbundet et betydelig flertall i befolkningen imot seg. Et lurespørsmål i en gallup forandrer ikke på det.

Ja vel, så synes 2 av 3 nordmenn under 30 år at gudstjeneste ikke er «en naturlig del av opplæringen i grunnskolen». Det betyr ikke at de er imot én skolegudstjeneste i desember.

LES MER: Utdanningsdirektoratets veiledning om gudstjenester i skoletiden

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Meninger