Da Israels statsminister Benjamin Netanyahu mandag talte til FNs generalforsamling, viste han fram et bilde av en palestinsk jente som leker ved siden av rakettutskytingsrampene til Hamas på Gaza. Foran en amerikansk jødisk forsamling dagen holdt han opp et bilde av en Hamas-mann på Gaza som retter pistolen mot hodet til en knelende palestinsk fange.
Hamas=IS
Sammenholdt med retorikken i talene er budskapet omtrent slik: Palestinerne støtter et Hamas som bruker barn som skjold, Hamas er støttet av prestestyret i Iran som truer Israel med sitt atomprogram, og Hamas og Den islamske staten (IS) er nære ideologiske slektninger som bruker samme ekstreme virkemidler i sin onde søken etter dominans og undertrykking.
– IS og Hamas er forskjellige fordi IS halshugger folk, mens Hamas skyter dem i hodet, sa Netanyahu, tilsynelatende i et forsøk på å sidestille sin palestinske motpart med IS-terrorister som sender ut videoer der de halshugger vestlige gisler.
LES OGSÅ: – Alle, ikke minst muslimer, bør støtte Israel
Uforsonlig Abbas
Men Netanyahu er ikke alene om å demonisere motparten. Palestinernes president Mahmoud Abbas brukte talerstolen i FNs generalforsamling til å anklage Israel for å ha brukt dette året til føre «en ny krig med folkemord mot det palestinske folket». Han lovet samtidig at israelere som er skyld i krigsforbrytelser ikke skal klare å unnslippe krigsforbrytelser.
Det siste må leses som en ny trussel om at palestinerne vil prøve å skaffe seg medlemskap i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) for å få israelere stilt for retten. Samtidig jobber palestinerne for en resolusjon i FNs sikkerhetsråd som skal sette en dato for når Israel må trekke seg ut av de okkuperte områdene for å gi plass til en uavhengig palestinsk stat.
LES OGSÅ: Knuste Israels myter
Skuffet Obama
I går møtte Netanyahu president Barack Obama i Det hvite hus. Obama er lite imponert over holdningene på begge sider av konflikten, etter at den USA-ledete fredsprosessen ble skutt i filler og deretter begravet under krigen i Gaza. Men selv om amerikanerne har terrorstemplet Hamas, avviser de Netanyahus forsøk på å sidestille Hamas med de langt mer ekstreme IS.
Netanyahu sier ikke rett ut at en fremforhandlet løsning mer palestinerne er lagt fullstendig på is. I stedet framholdt han fra FNs talerstol at et tettere samarbeid og bedre relasjoner med moderate arabiske land ikke bare er nødvendig for å stanse ekstreme islamister, men også kan være veien å gå for å gjenopplive fredsprosessen med palestinerne.
LES OGSÅ: Palestinerne samles om ett styre
Arabisk plan
Netanyahus arabiske frieri blir av de fleste eksperter avvist som en lite farbar vei, også fordi Netanyahu og israelerne har vist minimal interesse for det allerede eksisterende arabiske fredsinitiativet som Saudi-Arabia frontet i 2002. I dette forslaget ble Israel lovet en omfattende fredsavtale med den arabiske verden i bytte mot en endelig fredsløsning med palestinerne.
Mens Israel distanserer seg stadig mer fra en mulig dialog med Hamas, har islamistene i Hamas og det moderate og sekulære Fatah hatt en viss forsoning det siste året. De har etablert en teknokratisk samlingsregjering, og i forrige uke ble det annonsert en avtale som gir Fatah nytt innpass i Gaza der de ble kastet ut av Hamas for sju år siden. De palestinske selvstyremyndighetene skal nå bemanne grensepasseringer og bidra til å koordinere gjenoppbyggingen etter sommerens krig i Gaza.
LES OGSÅ: Brende med beskjed til Israel: Lett Gaza-blokaden
Region i brann
For Israel er situasjonen kinkig. Den internasjonale forståelsen for Israels opptreden, ikke minst bosettingspolitikken, har vært jevnt dalende, og landet befinner seg midt i en arabisk verden der konfliktene står i full fyr på alle kanter. Ingen tror lenger på forestillingen om at en løsning på denne «alle konflikters mor» nærmest skulle ordne hele rekken av problemer i Midtøsten.
I sin tale til FN-forsamlingen lovet president Barack Obama å fortsette bestrebelsene på en fredsløsning som gir palestinerne en stat. Han beklaget at volden i regionen «har fått altfor mange israelere til å gi opp det møysommelige arbeidet for fred», og understreker at «status quo på Vestbredden og Gaza ikke er bærekraftig». Men Obama innser nok at han neppe får kommer til å få lede en fredsseremoni som kunne pusset opp den falmede Nobel-medaljen fra 2009.