Pave Frans: Hva slags radikalitet?
Janne Haaland Matlary skriver om den nye tid i Roma.
Den folkelige paven. Pave Frans holder unge mennesker i hendene under et møte med flere tusen ministranter (altertjenere) på Petersplassen 5. august i år. – Paven er altså ikke naiv, men meget målrettet, skriver Janne Haaland Matlary.
STEFANO RELLANDINI
Alle steiner skal snus. Ingen del av byråkratiet skal overleve dersom det ikke er funksjonelt. Dette er en krigserklæring mot kurien og italienernes årtusenlange makt i kirken.
Når man kommer til Vatikanet nå for tiden er det definitivt andre tider. Min tilknytning er som medlem av Det Pavelige Vitenskapsakademi med en sesjon i året. Da bor vi i det såkalte ‘pavehotellet’ Casa Sta. Martha hvor også paven bor, i rom 207. Han spiser alle måltider i spisesalen med oss andre, og leser messen hver morgen klokken syv.
Man blir veldig fort vant til den hvitkledde i lobbyen og spisesalen og hans sveitsergardister som står i salatkøen i Michelangelos uniform, den gule, blå og røde som neppe var det stiligste mannen designet. De må spise når han spiser, gav han dem beskjed om. Og de kan låne en stol og sitte når de står vakt utenfor rommet hans. Det siste sa de nei til, vi er soldater. Men er ikke jeg sjefen nå, undret han.
