Meninger

Er MF blitt utvannet?

Menighetsfakultetet har aktivitetsmessig utkonkurrert TF, men har hentet mer teologisk tankegods derfra, skriver sjefredaktør Helge Simonnes.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Menighetsfakultetet ble etablert i 1907 etter voldsomme feider mellom liberale embetsteologer og lekmannsbevegelsen. MF ble organisert som en selveiende stiftelse.

Det var ikke uten grunn. Institusjonen skulle være selvstendig uten for mye innblanding fra geskjeftige eiere som kunne true den forskningsmessige frihet.

Til tross for at det ble etablert en organisasjonsmessig selvstendighet, har det for all ettertid har vært en oppfatning at de liberale teologene finnes ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, TF, mens de konservative holder hus på MF. MFs forstanderskap har i stor grad bestått av folk som står de lutherske organisasjonene nær.

Aksen konservativ/liberal kan være gode sjablonger å ha når givere skal mobiliseres og posisjoner skal etableres, men disse stereotypene duger ikke som en god beskrivelse i 2014. Holdningen til Bibelens autoritet – det såkalte skriftsynet – er ikke lenger det viktigste kriteriet for å ansette en professor eller lærer ved MF.

Denne utviklingen går flere år tilbake, og i de lutherske organisasjonene har det vært murret på bakrommet uten at det er blitt kommunisert utad. Som så ofte før er det en ansettelse som gjør at uroen blir en sak som diskuteres åpent. Sturla Stålsett ble før sommeren ansatt som professor ved MF. Omtrent samtidig gikk han i bresjen for bevegelsen Åpen folkekirke, som jobber aktivt for at homofile skal kunne vies i kirken. Dette er det største stridstemaet i Den norske kirke de siste 30 årene og er egnet til å skape mye krutt i en institusjon som MF.

MFs ledelse skal ha ros for at det åpent kommuniseres at det ikke er det opprinnelige bibelsynet som er grunnlaget for virksomheten i dag. Kommunikasjon om skriftsyn gir store muligheter for feiloppfatninger og tilsløring. En som benevner seg selv som konservativ teolog, kan i realiteten ha en svært liberal holdning til Bibelen og dens tekster.

Slike tilsløringer er det nødvendig å få debatt om. Ikke minst må det skje i de lutherske organisasjonene. Påstander om utvannet teologi er så altfor lette å fremsette. Da må man også våge å gå aktivt inn i eget bibelsyn for å vite hva som er sammenligningsgrunnlaget

Den langvarige striden i Norge mellom liberale og konservative kristne, har bidratt til å skjerpe det teologiske ordskiftet, men har også skapt dype skillelinjer for det kristne fellesskapet i landet. Det er interessant å se hvordan dette ble myket opp da Norge ble okkupert i 1940. Da maktet kristne av alle ulike teologiske retninger å stå sammen.

Etter krigen ble frontene igjen etablert, men gradvis har de lutherske organisasjonene som opprinnelig sto bak MF, fått en svekket posisjon. MF har orientert seg mer i kirkelig retning, samtidig som institusjonen også har evnet å tiltrekke seg folk fra frikirkelig hold.

Reflekterer man over konkurransen med TF, har MF styrket sin posisjon voldsomt. MF har langt flere studenter og et betydelige høyere og bredere aktivitetsnivå.

Men det teologiske grunnlaget er blitt mer likt det universitetsteologene har stått for. MF er blitt kirkens fakultet fremfor organisasjonenes.

Helge Simonnes

Helge Simonnes

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Meninger