Zimbabwes ulykke – vårt ansvar

Et øyeblikksbilde fra Zimbabwe: Jeg har en bekjent som bor ute på landsbygda. Han er en tro­verdig og vennlig person i et land med fredeligere mennesker enn jeg har møtt noe annet sted i det sørlige Afrika. Han skrev til meg for noen dager siden og fortalte om hva som nå skjer.

Hver tredje måned holder stedets landbrukskooperativ møte.­ Da samles alle som tilhører ­kooperativet for å gjennomgå hva inntektene skal brukes til: sement, sand, vann etc. Vanligvis får lederen forsamlingen til å starte møtene med propaganda:¿«Fremover med kamerat Mugabe, ned med Morgan Tsvangerai».¿Alle må gjenta dette i kor. Om lag hundre mennesker sitter med hevet knyttneve og lovpriser Mugabe, for så å slå knyttneven ned mot bakken. «Propagandaen skal gjøre hjernen tom.¿Alle skal vite hva knyttneven står for; Mugabes styrke og makt. Knyttneven skal brukes hvis ikke folket lystrer», skrev han.

Første samling etter valget er annerledes. Med et smil sier lederen av kooperativet:¿«Ingen slagord i dag». Det er få dager etter valget og alle vet at Tsvangerai har vunnet. Det er ikke behov for den knyttede neven lenger. Men så dukker kamerat «Mbule» opp. Krigsveteranen er godt kjent og leder selv en av de mellom ti og og 20¿ulike kooperativene på stedet, og er en sterk støttespiller av Mugabe. Han er tydelig sint: «Jeg er skuffet over dere. Vet dere hvor mange stemmer som gikk til vår kjære president her i dette område? Kun tre! Dere har solgt landet.¿Gitt det tilbake til kolonimakten. La meg være helt tydelig. Vi vil ha et nytt¿valg på president, og vinner Morgan da, vil han være ferdig, drept før han får vite resultatet. Vi har planene klare.¿Jeg er lei meg for at dere ikke vil få tid til å sørge over deres helt.¿Men i en krig har vi ikke tid til å begrave våre døde.¿Du som er på arbeid den dagen, vil komme hjem fra jobben og finne barna dine drept. Hodene kappet av – slengt i grøftekanten. Stedet vil være som et slakteri.¿Blodige kropper og lik overalt. Slik går det med dem som ikke stemmer rett!.»¿