Kierkegaard var Ibsens filosof
Henrik Ibsen hevdet at han hadde lest lite og forstått enda mindre av Søren Kierkegaard. Det er neppe riktig.
I Peer Gynt har Ibsen levendegjort Kierkegaards begrep fortvilelse
Det er en gjennomgående påvirkning fra Søren Kierkegaard i alle Ibsens stykker, sier Hans Herlof Grelland. For knapt to uker siden kom hans bok Tausheten og øyeblikket ut. I denne boken skriver han om sammenhengen mellom den danske filosofen Søren Kierkegaard og henholdsvis Henrik Ibsen og Edvard Munch. Ikke minst viser sammenhengen seg i det kierkegaardske begrepet «fortvilelse».Fortvilelsen. I bokenSygdommen til Dødenutleder Kierkegaard hva han mener med fortvilelse. Fortvilelsen har med forholdet til oss selv å gjøre. Bokens fiktive forfatter, Anti-Climacus, sier at det helt spesielle for mennesket er at det forholder seg til seg selv. Dette betegnes som «ånd». Den som bare er ånd i svak grad, har liten grad av bevissthet om seg selv, han er en som ikke tenker over hvem han er, hva han står for, og er uten etisk refleksjon over egne handlinger.På denne bakgrunnen definerer Anti-Climacus hva fortvilelse er: Fortvilet er ikke å ville være seg selv. Fortvilelsen handler om øyeblikket, om ikke å akseptere og ikke ville se i øynene at man er slik man er.
I fortvilelsen, ved å ikke ville være oss selv, avskjærer vi oss fra oss selv. Vi tar ikke imot og godtar oss selv. Faktisk er det slik at hvis vi kjenner at vi er fortvilet, så har vi allerede tatt et skritt ut av fortvilelsen, fordi det å kjenne er det motsatte av fortvilelse, skriver Grelland. Fortvilelsen hos Kierkegaard er altså en tilstand, ikke opplevelsen av tilstanden? Det å kalle det en tilstand er for passivt, fordi dette er noe vi gjør med oss selv. Vi velger kontinuerlig denne tilstanden. Den er et eksistensielt valg, en livsstrategi. Men det betyr ikke at vi er oss bevisst valget. Men vi opprettholder viljen til ikke å være oss selv, sier Grelland.
For eksempel er både den som fortaper seg i hverdagens trivialiteter og tingenes og rutinenes verden, og den som drømmer seg bort i store visjoner som aldri blir virkeliggjort, fortvilet, fordi begge unngår det kritiske punkt: Min egen eksistens i øyeblikket, hvem jeg er og meningen med mitt liv.
Bestill abonnement her
KJØP