Forfatteren Dag Solstad har sine egne ­kommaregler. Det kom frem i en av fjorårets heller underlige kulturdebatter. Men han er ikke alene om å ha et litt personlig forhold til tegnsetting. I NRKs ­nyhetsmorgen fortalte lærere på ulike ungdomsskoler at de i stadig større grad opplever at ungdom mer eller mindre dropper tegnsetting i skoletekster. De overfører kommunikasjonsformen fra sosiale medier til skriftspråket. Der erstatter emojier, smilefjes og hjerter med de velkjente, små tegnene.

Den muntlige samtaleformen skiller seg fra den skriftlige. Når vi snakker sammen i fysiske møter, legger vi inn kroppsspråk, smil og nikk for å forsterke budskapet vårt. Alle som har skrevet en e-post i fullt raseri, vet at det er en risikosport. Det skriftlige slår hardere enn det muntlige. I sms-språket som ble utviklet utover 1990-tallet, dukket smilefjesene opp. De som er født etter smarttelefonens tid, de digitalt innfødte, har skapt et helt nytt alfabet av følelsesforsterkende tegn. Det er mye positivt å si om dette. Ungdommer leker mye med språket, de skaper nye ord og formater som passer i et sosialt orientert kommunikasjonssamfunn.

Men i det ­offentlige språket – i avisartikler, brev og skoleoppgaver – har ikke smilefjesene en like naturlig plass. Vi vil slå et slag for å sette komma, spørsmålstegn, punktum, kolon og semikolon på riktig sted. Vi gjør skriftspråket vårt fattigere og mindre presist hvis vi ikke holder på det felles rammeverket som grammatikken representerer.

I en avisredaksjon med konstant deadline syndes det mye mot kommareglene, det gjør våre våkne lesere oss stadig oppmerksomme på. Språkrådets minner om at kommaet er til for at det skal bli lettere å lese, ikke vanskeligere å skrive. Når vi setter komma, gjør vi det for å signalisere til leserne at det passer med et lite pusterom.

Og som en liten oppgave på en torsdag til Vårt Lands lesere: Hvor mange kommaer skal det være i denne setningen, og hvor skal de stå? 


Når vi opplever en utvikling der mange sliter med å sette komma på riktig sted sier Vårt Land på ­lederplass at små tegn kan utgjøre en stor forskjell. 


(Forslag til svar kan sendes som melding
 på Vårt Lands Facebook-side. Vi takker også for alle tilbakemeldinger om smårusk både i denne teksten og andre artikler i dagens avis.)