Vårt Land: Kirkens viktige rolle

Den norske kirke avsluttet søndag årets kirkemøte i Trondheim. Selv om det var preget av koronarestreksjoner ble det gjennomført på en god måte.

Et interessant tema som dukket opp i flere av diskusjoner var Den norske kirkes evne til å være stolt av egen organisasjon og løfte fram alt det fantastiske arbeidet som skjer over hele vårt langstrakte land. 
Som majoritetskirke er det lett å være selvkritisk.

Det pekes ofte på hva Den norske kirke burde fått til, på alle som har meldt seg ut og hva som bør forbedres eller utfordres. Selvsagt er det ikke bra dersom en majoritetskirke blir selvgod og selvfornøyd. Men det er et betimelig spørsmål om Den norske kirke noen ganger kan bli i overkant selvkritisk og for lite opptatt av å løfte fram alt det gode som skjer.

Løft fram frivilligheten
Den norske kirke er, med sine 3,7 millioner medlemmer, den aller største ikke-statlige organisasjonen i Norge. De fleste er langt fra aktive. Likevel har mange valgt å beholde sitt medlemskap. I et pluralistisk samfunn med store motsetninger viser det at kirken, tross alt, står umåtelig sterkt i det norske samfunnet. Medlemstallet viser en tillit til kirken. Den viser også at folk tror eller er åpne for å tro på Gud.

En stor og bred folkekirke vil alltid ha sine indre motsetninger. Det er nettopp dette som kjennetegner den og skiller den fra små menigheter og forsamlinger. Dette er både kirkens utfordring og dens styrke. Det er grunn til å være stolt av hvor godt Den norske kirke tåler og lever med uenighet og indre motsetninger. Årets kirkemøte viste dette fram.

Den norske kirke har over 100.000 frivillige, som jevnlig legger ned en stor innsats for kirken og sine medmennesker. Dette er en fantastisk ressurs, og det bør kirken være både takknemlig for og stolt av. All denne frivilligheten kan ikke løftes nok fram.

På den ytterste grensepost
Over hele landet har Den norske kirke tilstedeværelse. Gjennom dette nærværet får mennesker en invitasjon til å kjenne Gud gjennom historiene om Jesus. Det er fantastisk at dette skjer midt i vårt mangfoldige og globale fellesskap.

Kirken er også et sted mage kan finne glede, hvile eller lindring gjennom en musikk og kultur. Vi ser dessuten at når kriser eller sorg rammer, vender mange mennesker seg til Den norske kirke. Vi så det etter 22. juli og vi har sett det flere ganger etter det også. Mange mennesker opplever at kirken er nær i sorgen.

Historisk har kirker blitt bygd langs flere lands grenser for å markere sitt lands tilstedeværelse på den ytterste grensepost. Selv om dette også omhandler en form for krigsstrategi er det likevel et fint bilde på Den norske kirkes tilstedeværelse. Kirken er tilstede i mange menneskers hverdag, på feiringene og de viktige dagene.

Men kirken er også til stede i sorgen og på de ytterste grensepostene i mange menneskers liv. Viktigere enn det blir det ikke.

LES MER:

• Mark Galli fekk dødstruslar etter sin siste leiarartikkel i magasinet Christianity Today då han hudfletta Donald Trump

• Fryktar samanbrot av den offentlege samtalen: - Kostar det for mykje å ta del, så lar ein heller vere

• Hør Vårt Lands nye podkast om hvorfor de evangelikale endte opp med å bli republikanere