Det sosiale mediet Twitter er svært populært i mange land, og er ofte arene for sterke og oppsiktsvekkende meningsutvekslinger. Det er også favorittmediet til en rekke politikere, der de kan nå direkte ut til sine velgere. En av disse er USAs 45. president, Donald J. Trump. Trump er svært glad i å twitre, gjerne godt utenom kontortid, og gjerne langt bortenfor virkeligheten. En løpende oversikt fra avisen The Toronto Star viser at Trump per 5. mai har kommet med 5276 direkte villedende uttalelser siden han ble innsatt som president 20. januar 2017.

Har vegret seg til nå

Twitter har nå begynt å merke villedende meldinger fra Trump på sin tjeneste. Det er svært gode nyheter. Drømmen om internett som stedet for den totale ytringsfrihet har krasjlandet med virkeligheten. Lover, regler, normer og grenser trengs her også som alle andre steder der store grupper mennesker skal fungere sammen. De store nettselskapene har til nå vegret seg for å ta ansvar for de store informasjonsmengdene som flyter gjennom deres medieplattformer. Dette skylds teknologiske, økonomiske og prinsipielle utfordringer. Å røkte Facebook og Twitter er dyrt, teknologisk vanskelig og de prinsipielle utfordringene står i kø.

Verifiserbar kunnskap

Men faktasjekk og debattrøkting er avgjørende. Vårt moderne kunnskapssamfunn er ikke bare bygget på ytringsfrihet. Det er også bygget at vi legger stein på stein av verifiserbar informasjon for å bygge bedre samfunn. Noen hevder faktasjekk ikke hører hjemme i en fri debatt, og at «påstand må få møte påstand». Hvis man mener det, er det bare å kjøpe seg en tidsmaskin og reise tilbake i tid for å stanse opplysningstiden. Ingen institusjon skal utropes til noen overdommer eller fasitbank, men det er et udelt gode at det finnes fagmiljøer som dedikerer seg til å komme fram til mest mulig verifiserbar kunnskap, og som avslører løgner og feil.

Minst mulig statlig kontroll

Det er bra store medieselskaper som Facebook og Twitter nå i større grad tar ansvar for hvordan tjenestene deres påvirker samfunnsdebatten. Ytringsrommet bør i minst mulig grad røktes av statlig kontroll. Det er ikke noe nytt at private selskaper inntar en portvokterrolle. Vi har i århundrer hatt noe som heter «aviser». I disse bedriftene siles og røktes meninger og påstander. Dette ledes av en yrkesgruppe som kaller seg «redaktører». Noen av oss som har disse titlene, og jobber i disse bedriftene, mener dette over tid har bevist seg som en godt fungerende modell. Vi imøteser med glede at de nye mediegigantene nå ser fordeler med denne modellen.

LES OGSÅ:

Une Bratberg: «Trump er redd for å miste kristne velgere – krever åpne kirker»

Vårt Land mener: Skal vi hindre en ny smittebølge, må vi fortsatt være varsomme