Abid Raja har hatt en god start som kulturminister. I et intervju med Vårt Land på tiltredelsesdagen, tok han til orde for å rette kulturpolitikken inn mot de som i liten grad nyter godt av den i dag. «Om kultur skal være et demokrati- prosjekt, er det viktig at det er mest mulig bredde og mangfold i deltakelsen», sa Raja.
Mandag besvarte han et spørsmål fra stortingsrepresentant Silje Hjemdal (Frp), som lurer på hva vil Raja gjøre for å sikre at Kulturrådet forvalter offentlige midler på en forsvarlig måte. Det er bra Frps representant er opptatt av dette, for det er mye som kan diskuteres om Kulturrådets funksjon. Dessverre er Hjemdals bekymring ikke knyttet til noen overordnete politiske eller forvaltningsmessige spørsmål. Hun er derimot negativ til tre helt konkrete enkeltvurderinger gjort av Kulturrådet de siste årene. Det dreier seg om statsstøtte gitt til kunstnere som har brukt kroppsvæsker og/eller kroppsåpninger i sine verk. Det sprutes med maling og kroppens sekreter fra både her og der.
I Norge gis det altså statsstøtte til kunstnere som maler med sine kroppsåpninger, og til bloggere som sprer nedsettende feilinformasjon om minoriteter. Det siste er faktisk et større problem for den offentlige anstendighet og moral enn førstnevnte.
Frps representant står selvsagt helt fritt til å kritisere kunstnere som velger kroppslige virkemidler mange vil oppfatte som frastøtende. Det er et synspunkt denne avis har forståelse for. Men Hjemdal maler seg her inn i en lite ærerik tradisjon der politikere prøver å tilrane seg makten over hva kunstnere skal drive med.
Heldigvis har vi en kulturminister som velger å stå imot populismens fristelse. Raja ønsker å begrense politisk overstyring, og slår et slag for retten til å gjøre noe annet enn det flertallet applauderer. Dette er godt nytt for alle som opplever press mot sitt særpreg, og opplever at retten til å ha andre verdier og ståsteder enn majoriteten er truet.
Det handler ikke om kunsten er god eller dårlig, eller om denne typen kunst bør få statlig støtte. Det dreier seg om hvem som skal få avgjøre dette. «Dette innebærer at tilskuddsmottakerne er faglig uavhengige, og at beslutninger som krever kunst- og kulturfaglig skjønn, ikke underlegges statlig styring» skriver statsråden. Det er et godt svar, og et ståsted som står seg i andre debatter som omhandler statlig pengestøtte til sivilsamfunnet. Pengestøtte bør deles ut etter objektive og faglige kriterier, og kvalitetssikringen må være faglig, ikke politisk.
LES OGSÅ:
[ Norges nye kulturminister: – Vi hadde verken bøker eller malerier hjemme ]
[ Raja gir ImF-skole støtte: Kan stille verdikrav til ansatte ]