Mange Oslo-borgere har minner om lørdagene på Egertorget noen tiår tilbake: En mann med megafon, brosjyrer og plakater ropte ut sitt budskap. Det var ikke evangeliet han forkynte, men tvert imot en rå protest mot kristen tro. Han var en av mange aktivister som tilhørte Hedningsamfunnet, organisasjonen som i dag heter Ateistene. Den ble stiftet i 1974, og nå har Even Gran skrevet deres historie på Humanist forlag.

Hedningsamfunnet ville provosere – og det fikk de også til. Deres strategi var latterliggjøring og harselas. De mente religionsfriheten også måtte innebære frihet fra religion, og middelet for å nå målet var uortodokst.

Organisasjonen oppstod i en tid hvor Den norske kirke fortsatt var fullt ut statskirke og kristendommen hadde en annen institusjonell makt enn i dag. Like fullt var sekulariseringen av befolkningen i full fart. Denne opplevde uoverensstemmelsen mellom system og mennesker var grunnen til at Hedningsamfunnet vant et lite fotfeste i offentligheten. Det er også her organisasjonen skal gis en viss heder, den brakte en nokså vanlig aversjon mot religion inn i offentligheten. Det som sies høyt, er det lettere å argumentere med og mot enn det som lever i det skjulte.

I dag er de fleste religiøse mennesker vant til harselas. Kirken er ikke den samme maktfaktoren som tidligere. Selv om prosentandelen kirkemedlemmer i folket fortsatt er høy, opplever mange religiøse seg som en minoritet i samfunnet. Kristne er både majoritet og minoritet. Religionskritikk fungerer best når den rettes mot makt og majoritet, og blir mindre relevant når den ser seg ut en minoritet. Dermed er noe av grunnlaget for en organisasjon som Hedningsamfunnet borte.

Sjarmen forsvant da den store fienden ikke lenger var kristendommen, men islam, skrev Klassekampens anmelder i anledning boka. Dette er kanskje grunnen til at Ateistene i dag har få medlemmer og ikke lenger preger gater, torg og avisforsider. Når religionen beveger seg, må religionskritikken gjøre det samme.

LES OGSÅ:

Hedningsamfunnet 50 år: – De har spilt en sentral rolle i å gjøre kristne mer tolerante for kritikk

Arne Berggren om satirisk religionskritikk:  – Det eneste som får meg til å le er at de holder på med dette ennå