Det er et stort sprik i Nav-ansattes håndtering av religiøse reservasjoner, meldte Vårt Land i går. Mens noen nekter å gi dagpenger til arbeidsledige med religiøse reservasjoner, godtar andre begrunnelsene deres. En av årsakene til forskjellsbehandlingen er at det er et visst rom for skjønn i noen av regelverkets formuleringer.

Det er naturlig at det oppstår variasjoner når skjønn skal utøves. Ikke minst varierer kvaliteten på arbeidssøkerens begrunnelse for sine reservasjoner.

Dersom man har så mange og store reservasjoner at man rett og slett ikke er arbeidsdyktig, kan det være grunn for Nav til å sette foten ned. Alle religioner setter nemlig hensynet til å livberge seg selv og sin familie høyere enn de fleste andre hensyn.

For noen år siden oppsto en slik sak da en sykepleier ikke fikk fast ansettelse fordi vedkommende nektet å utføre vesentlige oppgaver i yrket, som å behandle en person av det motsatte kjønn, og å gi pasienter mat som inneholdt svinekjøtt.

Andre ganger kan reservasjonskravet være ubetydelig, mens arbeidsgiveren på sin side kan ha lav toleranse og fleksibilitet. Vi har tidligere skrevet om en arbeidssøker som ble nektet jobbintervju fordi vedkommende ikke kunne håndhilse. At det er fullt mulig å gjøre jobben sin uten å håndhilse – og at det finnes andre måter å hilse respektfullt på – har vi alle erfart de siste månedene.

Hvis en arbeidssøker ikke får sjansen på grunn en slik reservasjon, kan det være naturlig for Nav å vise fleksibilitet fram til en mindre rigid arbeidsgiver melder seg. Det kan likevel være utfordrende for Nav-ansatte uten stor religiøs kompetanse å gjøre kvalitative vurderinger av ulike begrunnelser. Også Nav-ansatte kan være preget av egne verdier når de vurderer rimeligheten i arbeidsgiveres krav.

Vi tar ikke til orde for et detaljert regelverk i slike saker, men det er åpenbart behov for mer informasjon. Kanskje kan en brosjyre om religiøs reservasjon være et naturlig tiltak, for eksempel utviklet av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn og Arbeidstilsynet i samarbeid. Her kan de viktigste reservasjonsbegrunnelsene gjennomgås og trossamfunnene kan si noe normativt om religionens prioriteringer.

Ett sted må det settes en grense, men den grensen bør være preget av godt skjønn, ikke av vilkårlig skjønn.

MER OM SAKEN:

Stort sprik i Navs håndtering av religiøse reservasjoner