«Bærekraftmålene dekker svært mange samfunnsområder og krever god koordinering og en helhetlig plan. Det har vi ikke hatt i Norge.» Dette er konklusjonen til riksrevisor Per Kristian Foss, som tirsdag la fram en rapport som var en «undersøkelse av styring av og rapportering på den nasjonale oppfølgingen av bærekraftsmålene».

På flere områder mener Riksrevisjonen at regjeringens oppfølging av bærekraftmålene har vært «sterkt kritikkverdig». Verst svir kanskje påstanden om at «det mangler en klargjøring av hvilke ambisjoner Norge har for bærekraftsmålene, og hvilke prioriteringer som må gjøres». 

 

Pinlig for Solberg
Bærekraftsmålene ble vedtatt i FNs generalforsamling 25. september 2015. 193 statsledere ble enige om 17 mål for bærekraftig utvikling fram mot 2030 – som omfatter økonomiske, sosiale og miljømessige sider. Til grunn for det hele ligger ønsker om å avskaffe ekstrem fattigdom på en måte som også er bærekraftig i et miljø- og klimaperspektiv. Ved å stille seg bak målene, vedkjenner alle land at de er utviklingsland, og at utfordringene vi møter også er av global karakter. Årets pandemi har ikke gjort den innsikten mindre aktuell.

I januar 2016 ble Erna Solberg utnevnt av FNs generalsekretær til å lede FNs pådrivergruppe for bærekraftsmålene. Da er det ekstra pinlig at statsministeren nå får kritikk for ikke å ha koordinert godt nok hvordan de samme målene blir implementert og kontrollert i eget land. På tirsdagens pressekonferanse sa Per Kristian Foss at sammenlignbare land som Finland og Danmark har kommet lenger i planleggingen enn Norge.

 

Innførte bærekraftsminister
Til regjeringens forsvar skal det sies at regjeringen selv i januar i år ga et overordnet ansvar for bærekraftmålene til kommunal- og moderniseringsminister, Nikolai Astrup, som dermed også ble vår bærekraftsminister. Dette kom som en konsekvens av at de i 2019 så behovet for å skjerpe innsatsen ytterligere, som Astrup sier til Vårt Land. Noe av rapportens kritikk kan derfor sies å gjelde regjeringens håndtering fra 2016 fram til 2020 – mens regjeringen nå i større grad har innsett alvoret.

SVs stortingsrepresentant Freddy Øvstegård, kaller det «skikkelig flaut for regjeringen»: – Nå må regjeringen slutte å bruke bærekraftmålene som et PR-stunt og faktisk komme i gang med den virkelige jobben, sier han.

Tidligere har det gått debatter om bruken av FNs bærekraft-pin. Enkelte har forsøkt å sette det i motsetning til å bære det norske flagget – som om tilslutningen til globale mål innen fattigdom og klima skulle sette det nasjonale fellesskapet på prøve. Vi tror ikke den norske nasjonalfølelsen er så svak at den blir truet av internasjonal solidaritet. Men skal regjeringsmedlemmene fortjene sin rett til å bære pinen, må de ta kritikken fra Riksrevisjonen på alvor.

LES OGSÅ: 

Astrup svarer på kritikken: – Vi har noen forbedringsområder

Ny rapport: Lønnsomt å satse på bærekraft under pandemien

Miljøbrevet til pave Frans fører til handling: Katolikkene bes leve enklere