Regjeringen er på etterskudd med gjennomføringen av FNs bærekraftsmål. Det har manglet koordinering, planlegging og kartlegging av status, viser Riksrevisjonens ferske undersøkelse.

– Bærekraftmålene dekker svært mange samfunnsområder og krever god koordinering og en helhetlig plan. Det har vi ikke hatt i Norge. Vi er derfor på etterskudd i arbeidet med å oppnå målene innen fristen i 2030, sier riksrevisor Per-Kristian Foss i en pressemelding.

Tirsdag kom rapporten fra Riksrevisjonen, med navnet «undersøkelse av styring av og rapportering på den nasjonale oppfølgingen av bærekraftsmålene».

I den trekker de fram følgende funn: 

• Den nasjonale oppfølgingen av FNs bærekraftsmål har ikke vært godt nok koordinert

• Norge har manglet en helhetlig plan for gjennomføring

• Involveringen av Statistisk sentralbyrå har vært mangelfull

• Rapporteringen gir ikke god nok informasjon til Stortinget om status og framdrift

Flere sterkt kritikkverdige punkter 

Under punktet «sterkt kritikkverdig» lister de blant annet opp at «undersøkelsen viser at det ikke er utarbeidet en egen nasjonal plan for oppfølging av bærekraftsmålene, slik Stortinget har forutsatt» og at «det mangler en klargjøring av hvilke ambisjoner Norge har for bærekraftsmålene, og hvilke prioriteringer som må gjøres». 

I tillegg skriver de at det har blitt gitt for lite informasjon til Stortinget, at det ikke er utarbeidet nasjonale delmål og at bærekraftsmålene ikke er tydelig nok integrert i den ordinære budsjettprosessen.

Astrup: – Vi har noen forbedringsområder

Det er kommunal- og moderniseringsdepartementet, med Nikolai Astrup i spissen, som har ansvaret for oppfølgingen av FNs bærekraftsmål i Norge.  Kommunalminister Nikolai Astrup. Foto: NTB

– Bærekraftsmålene gjelder alle land, også utviklede land som Norge. Vi har heldigvis kommet langt og det gjøres mye godt arbeid i både offentlig, privat og frivillig sektor. Men vi har også noen forbedringsområder. Derfor har vi de siste årene satt i gang en rekke tiltak for å forsterke innsatsen for bærekraftsmålene, skriver han i en e-post til Vårt Land. 

Han er klar på at han mener regjeringen bidrar til at Norge jobber konkret med bærekraftsmålene fram mot 2030, da de etter planen skal være oppfylt. 

– Regjeringen bidrar til bærekraftsmålene blant annet gjennom satsing på små og mellomstore bedrifter, det grønne skiftet, lærerløftet, utdanningsløftet, integreringsløftet og inkluderingsdugnaden, for å nevne noe, skriver han.

Samtidig erkjenner Astrup at det er behov for å skjerpe innsatsen – noe han mener de allerede har begynt på. 

– I 2019 så vi at det var behov for å forsterke innsatsen ytterligere, noe også Riksrevisjonen påpeker. Derfor har vi fått en egen bærekraftsminister, vi omtaler bærekraftsmålene i alle meldinger og strategier fra regjeringen, og vi stiller krav til at kommunene skal legge bærekraftsmålene til grunn for sin planlegging. Vi jobber også med en nasjonal handlingsplan for bærekraftsmålene og nasjonale indikatorer for måloppnåelse.

Danmark og Finland har kommet lenger

Under pressekonferansen var riksrevisor Per Kristian Foss klar på at land det er naturlig å sammenlikne oss med ligger foran Norge i løypa. 

– Finland og Danmark har kommet lengre i planlegging og gjennomføring enn Norge, sa Foss under pressekonferansen. 

Rapporten til Riksrevisjonen er levert Stortingets kontrollkomité. Foss sa også at det skal legges fram en stortingsmelding våren 2021. 

– Uforståelig at det tar så lang tid

Forum for utvikling og miljø (ForUm) er paraplyorganisasjonen for en rekke miljø- og utviklingsorganisasjoner i Norge. De mener kritikken fra Riksrevisjonen ikke er overraskende og etterlyser handlekraft fra politikerene. 

– Det er nesten uforståelig at politikerne bruker så lang tid på å gjennomføre mål som haster så mye. Skal vi klare å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet, redde naturen og stoppe klimaendringene innen 2030 må bærekraftsmålene prioriteres høyere, også i norsk politikk. Vi trenger en samstemt norsk politikk for bærekraftig utvikling, skriver daglig leder Kathrine Sund-Henriksen i en e-post til Vårt Land. 

Sund-Henriksen trekker fram viktigheten av å få på plass en skikkelig handlingsplan, og at også organisasjoner får komme med innspill til en slik handlingsplan, ikke bare politikere. 

– En handlingsplan som kommer så mange år på etterskudd, bør i det miste bli bra. Men vi har ikke inntrykk av at regjeringen har tatt innover seg kompleksiteten eller satt av nok ressurser til arbeidet. Vi frykter at handlingsplanen ikke vil møte behovene for en helhetlig nasjonal plan med tydelige politiske prioriteringer og konkrete tiltak.

Veien videre 

Når det gjelder anbefalingene for veien videre for Norges oppfølging av FNs bærekraftsmål, er Riksrevisjonen klare på at de oppfordrer departementet til å gjøre følgene tiltak: 

• Følge opp Stortingets forventning om en helhetlig plan for gjennomføring av det nasjonale arbeidet med bærekraftsmålene.

• Sørge for at Stortinget får helhetlig informasjon om status, resultater og framdrift i Norges arbeid med bærekraftsmålene.

• Sikre en indikatorbasert resultatrapportering, som er godt samordnet med annen statistikk.

• Sikre at det nasjonale arbeidet med bærekraftsmålene er godt nok koordinert mellom departementene.

• Tilpasse agendaen til nasjonale forhold, blant annet gjennom å vurdere hvilke delmål som bør fastsettes, tydeliggjøre hvilke mål som er utfordrende for Norge å nå og å prioritere.