Biden er tilbake

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Når USAs president Joe Biden kommer til Europa er begrunnelsen ikke europeisk, men internasjonal politikk. Han skal delta på G20-møtet i Roma og FNs klimamøte i Glasgow. Amerikanske medier har så langt vært mest opptatt av at han skal møte paven, samt om hvorvidt han rekker å få gjennom skattepakken sin i Kongressen før han reiser.

Men for europeiske land er besøket av en amerikansk president likevel en viktig anledning til å få tatt opp forholdet mellom Europa og USA. Det er allerede offentliggjort at han skal ha et eget møte med Frankrikes president Emmanuel Macron. Det er mer enn en hyggevisitt. Frankrike er rasende for ubåt-avtalen USA gjorde bak deres rygg med Australia.

Alle presidenter setter USA først

Dette er også et tegn på at Biden nå møter et mer reservert og nøkternt Europa. Forrige gang han var her, var alle lettet over at det Trumps «America First» var blitt erstattet med «America is back». Men for enhver president kommer USAs interesser først. Den amerikanske tilbaketrekkingen fra Afghanistan viste at det ikke engang er sikkert USA vil rådføre seg med sine allierte før de gjør slikt som får følger for oss alle.

Men samarbeidet mellom Europa og USA er grunnleggende sett tuftet på felles interesser. Det er derfor det står seg uavhengig av skiftende presidenter. Vi har et verdimessig fellesskap i forsvar for demokratiet. Vi har en gjensidig økonomisk avhengighet. Europa er dessuten avhengig av USA for sitt forsvar, samtidig som det er i USAs interesse å ha Europa på sin side.

Europa og USA har ikke sammenfallende interesser

Men det betyr ikke at interessene er sammenfallende. Både EU og Nato-landene er opptatt av å markere en grense for Russlands ambisjoner etter anneksjonen av Krim. Men de europeiske landene er langt mer avhengige av gode økonomiske forbindelser med Russland. Krangelen med USA om gassrørledningen North Stream er et eksempel på det. Den nye norske regjeringens tilnærmelser til Russland er et annet.

Europeiske land kan nok se med skepsis på Kinas forsøk på å forme verden i sitt udemokratiske bilde. Men for Europa er ikke Kina noen direkte trussel, slik det er for land i Asia. Økonomisk samarbeid med Kina er viktig for de fleste europeiske land. Derfor er de tilbakeholdne med å slutte seg til USAs konfrontasjonslinje.

Europa er ikke like viktig for USA som før, og Europa er ikke så avhengig av USA. At vi kommer til å se en mer selvstendig linje fra begge parter truer likevel ikke det grunnleggende fellesskapet.