Kultur

– Ville ikke forskjønne

Dagens menneskehandel og «husslaver» gjør oss bedre i stand til å skjønne hva ordet slave kunne bety på Jesu tid, tror ­bibeloversetter som lytter til kritikken.

– Noen steder kunne det vært oversatt annerledes, sier Hans-Olav Mørk.

Han var sentral i arbeidet med dagens bibeloversettelse Bibel 2011. Vi har bedt seksjonslederen for bibeloversettelse og forlagsredaktør i Bibelselskapet svare på kritikken av oversettelsens bruk av ordet «tjener» der oversetterne kunne ha valgt «slave». I begge tilfelle er det en oversettelse av det greske ordet «doulos».

Les også: Apartheidsystemets vekst og fall

Ulik status

– I hvilken grad forskjønner bibeloversettelsen på denne måten den sosiale realiteten i slaveriet på NT-tid?

– Noen steder i Bibel 2011 kunne «slave» kanskje vært en riktigere oversettelse av «doulos»enn «tjener». I Lukas 14 finner vi lignelsen om «tjenerne» som er ute og pløyer og gjeter og ikke kan forvente noen takk for det fra herren sin. Der ville «slave» være et mulig ord å bruke, noe som også ville gjenspeile samfunnsforholdene i antikken på en mer sakssvarende måte. Likevel, i det greske GT er «doulos»ofte en oversettelse av det hebraiske «ebed», «tjener».I det jødiske landbrukssamfunnet hadde landarbeiderne ofte høyere status enn det vi i dag forbinder med ordet «slave», svarer Mørk og understreker at målet var saklighet, ikke å pynte på realitetene.

Les også: På tide å avskaffe slaveriet

Lytter til kritikk

– Likevel ønsker vi å lytte til kritikk av våre oversettelsesvalg. Anders Martinsens kritikk er også et uttrykk for hvordan bibelteksten kan leses og oppfattes i dag. I vår tid har slaveriet igjen dukket opp på steder som er nærmere oss enn vi liker. Kanskje dette har gjort oss bedre i stand til å forstå hvordan de slavene som sto lavest i det jødisk-hellenistiske samfunnet faktisk hadde det. Når det er grunnlag for det, må ikke bibelteksten skjule motivet med å være «eid» av andre. Da kommer også tekster der rollene blir snudd, bedre til sin rett. Det er mer radikalt at herren serverer «slavene» enn «tjenerne» ved bordet (Luk 12,37).

Mørk viser til at ordet «slave» forekommer flere ganger i Bibel 2011 enn i de tidligere bibeloversettelsene Bibelselskapet har stått for.

– Dette opplever vi som en riktig retning å gå i. Anders Martinsen setter likevel fingeren på et viktig poeng, og det må føre til at vi vurderer på nytt hvordan «doulos» er oversatt i hvert enkelt tilfelle, sier Mørk.

Les også: Moderne sexslaveri

Høy rang

– Hva sier du til den kritikken han framfører om at oversettelsen endrer det historiske bildet av karakterene i lignelsene og tekstene mister noe av sin betydning?

– Målet med å oversette ordet «doulos»variert var ikke å endre det historiske, men nettopp å gi et mest mulig korrekt historisk bilde av «doulos»-karakterene i lignelsene, svarer Hans-Olav Mørk.

Han refererer til Bjørn Helge Sandvei, som oversatte de synoptiske evangeliene, og Reidar Aasgaard, som oversatte Paulus-tekstene i Bibel 2011. De viser begge til at begrepet slave er annerledes og videre i betydning på nytestamentlig tid enn vi i vår kontekst vil oppfatte med det ene ordet «slave». Derfor må begrepet også oversettes med flere ord på norsk.

Mørk minner om at en «doulos» var plassert i et hierarkisk system, der det var forskjellige posisjoner.

– Hvorfor er det oversatt med «slave» et sted og «6» et annet?

– Mye avhang av hvilken herre du hadde og hvilken rang vedkommende hadde. Noen slaver hadde derfor høy rang, andre lav. Det er eksempler på at slaver hadde sentrale funksjoner i statsforvaltning og dagligliv, som for eksempel å være utsendinger og budbringere, som i Luk 14,17, eller forvalte kongens finanser, slik som i Luk 19,13. Andre levde i stor nød, under vilkår som vi forbinder med slaveri i dag. Begrepet doulos kan derfor ikke og bør heller ikke oversettes konsistent med «slave». I noen sammenhenger er andre begreper mer dekkende, svarer Mørk.

Andre ord på gresk må i visse sammenhenger også oversettes med «slave». Mørk nevner to eksempler på slike ord: pais og paidiske. Disse kan også oversettes med «barn» og «jente».

– Alle ord får sin mening ut fra konteksten – den språklige og den kulturelle, sier Mørk.

Ta testen: Hvor mange slaver jobber for deg?

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur