Vil danne norske studenter
Nordmenn liker ikke at noen skal fortelle dem hva som er den rette formen for dannelse, sier lederen for Dannelsesutvalget.
Prorektor ved Universitetet i Oslo, Inga Bostad, har nylig lagt fram Dannelsesutvalgets innstilling til hvordan det norske utdanningssystemet kan bli bedre.
Alf Kjetil Walgermo
I mai 2007 ble det nedsatt et utvalg som skulle se på «dannelsesperspektiver i høyere utdanning». Nylig la Dannelsesutvalgets fram sitt sluttdokument, som først og fremst er ment som en stimulans til den videre debatten om dannelse, kunnskap og faglig innhold i den høyere utdanningen. Utvalget kommer også med noen konkrete forslag som skal øke dannelsen på universiteter og høyskoler. Blant disse er sentre for fremragende undervisning, ex.phil. på høgskolene, samt mulighet for et halvt års ekstra fordypning etter fullført bachelorgrad.
Svekkelse. Hypotesen vår er at det har skjedd en svekkelse av den akademiske dannelsen, eller allmenndannelsen, de senere årene. Dette begrunner vi gjennom analyser av hva som kjennetegner vår tid. Det har blant annet skjedd strukturelle endringer som har gjort universitetsstudiene mer komprimerte og spesialiserte. Dette har gått på bekostning av blant annet tverrfaglighet, vidsyn og kultursensitivitet. Det å gå på et universitet eller en høyskole handler også om å finne ut av hvem man er, sier utvalgets leder, Inga Bostad, til Vårt Land.
Mistro. Bostad mener at begrepet dannelse er blitt knyttet til en type «forfinet borgerdannelse» som skaper mistro i et norsk sosialdemokrati.
Bestill abonnement her
KJØP