«Fryktløse nordmenn» vekker harme

Hanne Nabintu Herland har ­laget serien Fryktløse Nordmenn som er tilgjengelig på Youtube. Herland sier serien «hyller norsk kultur, norrøne tradisjoner, ­vikingtiden, kristningen av Norge og vår storhetstid». I første program blir Georg Olafr Reydarsson presentert som vikingekspert. Han er høvding i Njardar Vikinglag og jobber i Viking Valley Gudvangen-prosjektet i Sogn der en hel vikinglandsby bygges opp.

Feil på feil

Jón Viðar Sigurðsson er professor middelalderhistorie ved Universitetet i Oslo. Han har nettopp utgitt boka Skandinavia i vikingtiden der han blant annet skriver om vikingtidssamfunnet som et nettverkssamfunn.

Han har sett første episode av serien Fryktløse nordmenn. Han mener den historiske framstillingen skjemmes av historiske feil. Eksempler er at historiske kilder ikke sier noe om at vikingene som angrep Lindisfarne kom fra Vestlandet, slik det blir hevdet i serien. Hedningene som Karl den store døpte og drepte var ikke vikinger. At det ikke var noen direkte sammenheng mellom denne hendelsen og angrepet på Lindisfarne, er et annet eksempel.

– Påstanden om at slaver som vikingene tok til fange skal ha brakt kristendommen til Norge­, er i strid med den etablerte oppfatningen om at kristningen skjedde ovenfra og ned i samfunnet, sier Sigurdsson.

Oppdagertrang

– Hvilke verdier er spesielle for vikingtiden?

– Nysgjerrighet for det ukjente og oppdagelsestrang er noe som gir ære ifølge Kongespeilet. Selv om det er skrevet etter vikingtiden, gjaldt det også den gangen, hvis ikke, hadde de ikke reist ut, tror Sigurdsson.

– Hva med vikingenes fryktløshet?

– Nei, vikingenes taktikk med å angripe klostre og forsvarsløse bønder var ikke særlig fryktløs. Vi må huske at det var et lagdelt samfunn der høvdinger 
og konger stod i spissen for krigføringen. Bøndene var ikke alltid like begeistret for det. En høvdingsønn ble sendt til Island fordi han ikke var krigersk nok, sier professoren.

Ikke ekspert

Georg Olafr Reydarsson Hansen sier selv at han ikke er å betrakte som ­ekspert på vikingtid.

– Jeg er enig i at det er feil i programmet. Dette var et ­direkte intervju jeg ikke var forberedt på. Jeg underviser ikke 
basert på ­utdannelse, men 
driver i ­hovedsak med praktisk formidling basert på interesse, sier han.

– Det er feil når jeg sier at Karl den store drepte 20.000 daner. Det var 4.000 saksere. Saken var at Karl den store brukte 
sin kristne­ tro til å skaffe seg landområder og makt heller 
enn å kristne Europa, seir Hansen.

Frysninger

Arkeolog Anne Doksrød er daglig leder på Midgard Historisk Senter som er 
en del av Vestfoldmuseene. 
Hun reagerer på seriens målsetting.

– At vi skal gå tilbake til den tiden da vi liksom ikke var redde­, så vi igjen kan bli trygge og fryktløse, er formuleringer som får meg til å fryse på ryggen. Det høvdingen på Gudvangen uttaler seg om er relativt ufarlig. Ut fra det som blir sagt i promoteringen, mener jeg imidlertid serien fokuserer på holdninger og ideologier vi ikke står for. De henter fritt elementer fra vikingtiden og lager propaganda av det. Det kaller jeg misbruk av historien, sier Doksrød.

LES MER: Herland: Vikingene var fryktløse og åpne 

Redd for misbruk

Serien Fryktløse Nordmenn har vakt reaksjoner i reenactment-miljøet som er opptatt opptatte av hvordan vikinger levde. De lærer seg håndverk, og lager mat og klær fra bunnen på vikingers vis. Pia Jorde Løvgren er høvding i Borre vikingelag.

– Vi er engstelige for at noen bruker vikingkulturen for å si at noen er mer fortreffelig enn andre. Hvorvidt Herlands film vil bli vurdert slik, vil jeg ikke mene noe om, sier Løvgren.

Hun er fascinert av hvor 
åpen og inkluderende viking-
kulturen var. Under andre verdenskrig ble Borrehaugene i Vestfold brukt som samlingssted for Nasjonal Samling. Derfor ble de liggende ubrukt lenge etter krigen.

– Vi er derfor skeptiske til om historien igjen skal bli brukt til å si noe om fortreffeligheter 
ved vår kultur. Vi vil ikke at norrøn historie skal misbrukes, sier hun.