– Vi kunne ikke la 22. juli-terroristen stilne musikken
22. JULI: Bjørn Eidsvåg støttet seg på bakgrunnen som prest da han gikk på scenen på Malakoff-festivalen i Nordfjordeid 23. juli 2011, ikke lenge etter at omfanget av terroren var blitt kjent.
SVART DAG: Bjørn Eidsvåg og bandet hans gikk på scenen 23. juli 2011, etter at det samme morgen var besluttet at Malakoff-festivalen i Nordfjordeid skulle fortsette. Det ble en sterk opplevelse, folk gråt og holdt rundt hverandre, minnes han.
Tommy Bredesen
– Det var utrolig sterkt. Ingen av oss skjønte noen verdens ting, alt hadde raknet, forteller en tydelig berørt Bjørn Eidsvåg.
Formiddagen 23. juli 2011, kort tid etter at omfanget av massedrapet på Utøya hadde blitt kjent, gikk han og bandet på scenen under Malakoff-festivalen i Nordfjoreid i Sogn og Fjordane. Publikum, mange av dem ungdommer, var helt stille. Mange gråt.
– Fra scenen så vi mennesker holde rundt hverandre. Jeg var livredd for å begynne å gråte selv, for jeg ville ikke lede oppmerksomheten mot meg selv. Der og da klarte jeg å koble på en slags proff-holdning jeg har med meg som prest: Det var ikke min sorg som skulle være i sentrum.
