Kultur

Titten Teis far kom til Norge som politisk flyktning i 1969

Når det norske figurteatermiljøet samles i Norges eldste by, er det blant annet for å hedre Titten Teis far.

– Karel Hlavatý er en av dem som har hatt størst betydning for norsk figurteaterkunst, sier Anne Helgesen.

Den tsjekkiske dukkemakeren som er særlig kjent for å ha laget Titten Tei, har vært sentral innen norsk scenekunst. Han skal ha fått sentrale teaterinstitusjoner til å innse at figurteater også kan spilles på store scener.

– Han jobbet frem en underskog av talenter og økte selvfølelsen til det norske dukketeateret, mener Helgesen

Denne helgen stilles mer en hundre dukker fra Hlavatýs hånd ut under Figurfestspillene i Tønsberg.

Figurteaterkunstner Anne Margrethe Helgesen henter Tittentei hos Christina Espedal i NRK.

Trekker i trådene

Anne Helgesen er noe av en nestor innen norsk figurteater. Hun har vært i bransjen i 35 år, og har ledet Norges største selvstendige figurteater siden 2000. I 2003 fullførte hun sin doktorgrad i teatervitenskap, og hadde med det begått Nordens første doktorgradsavhandling om figurteater. Hun sitter nå i styret til UNIMA Norge, en interesseorganisasjon for ­figurteater, og er kunstnerisk leder for Figurfestspillene i Tønsberg.

– Det finnes få spillesteder for norsk figurteater. Vi ville gjøre noe for å vise frem alt det fantastiske som skjer, og skape en nasjonal møteplass for figurteater. Dessuten tror jeg det er viktig å ha med historien for å jobbe fremover.

Historiens betydning er noe av grunnen til at hun fikk med seg UNIMA til å organisere en utstilling av Karel Hlavatýs mange dukker. Fra hjemstedet i Tønsberg har hun reist land og strand rundt for å samle sammen både hånddukker, marionetter og stangdukker. Helgesen har blant annet hentet dukker fra Nils Klim Teatret og Hordaland Teater i Bergen, og fra Det Norske Teatret i hovedstaden. Også NRK har åpnet dørene til sitt veldige kostymelager.

Men hvem var egentlig denne tsjekkeren som har betydd så mye for norsk figurteater?

Rettssak

Karel Hlavatý kom til Norge som politisk flyktning i 1969. Den tsjekkiske dukke­makeren og scenografen var del av det vitale figurteatermiljøet i daværende Tsjekkoslovakia, og satte umiddelbart sitt preg på norsk figurteater.

– Tsjekkerne har en fantastisk historie hva gjelder dukke­teater. På de store institusjonsteatrene snakket de bare tysk, så figurteateret var det nasjonale frigjøringsteateret fra det tysk-østerrikske keiserrikets dominans. Det ga en sterk, nasjonal identitet, forteller Helgesen.

Figurteaterkunstner Anne Margrethe Helgesen henter Tittentei hos Christina Espedal i NRK.

Mens hånddukker preget 50- og 60-årene, stod Hlavatý bak gjeninnføringen av marionetten. 4. september 1971 dukket Titten Tei for første gang opp på TV-skjermen. Mens Birgit Strøm (1931–2007) ga den spedbygde gutten sin umiskjennelige stemme,­ var det Hlavatý som ­laget ham.

– Titten Tei er eksempel på et kjempesamarbeid mellom en dukkemaker og en dukkespiller, mener Helgesen.

Men samarbeidet endte i ­uenighet.

– Begge ville ha mesteparten av æren, og de ble uenige om hvem som hadde rettighetene. Det endte i rettssak, og Titten Tei ble Birgit Strøms varemerke.

Helgesen er derfor svært glad for at begge familiene overværer åpningen.

– Døtrene til Birgit Strøm hadde den originale Titten Tei. Enken til Karel Hlavatý hadde den andre originalen, en fiolinspillende versjon. Både døtre og enke synes det er kjempemessig at denne utstillingen kommer, så nå er det på et vis full forsoning.

Figurteaterkunstner Anne Margrethe Helgesen henter Tittentei hos Christina Espedal i NRK.

De aller minste

Foruten å låne Hlavatý-dukker fra familie og teaterinstitusjoner, har NRK ­åpnet dørene for Helgesen og UNIMA. Nede i systua, i et rom med tilpasset temperatur, ligger de gamle dukkene fra statskanalens dukkehistorie trygt bevart. Karoline Evensen, prosjektsjef marked i NRK Super, forteller at statskanalen tradisjonelt har brukt dukker for å gi små barn noen å identifisere seg med.

– Nå i NRK Super er vi mer opptatt av å bruke barn i hoved­rollene. Når barn er synlige på skjermen i samfunnet, er det med på å vise at de er en viktig del av samfunnet vårt.

Det er riktignok noen begrensninger ved å bruke små barn på skjermen. Fantorangen har vært en viktig figur det siste tiåret, og nylig fikk tøyfiguren et småsøsken – den animerte figuren Fantus, som er myntet på ettåringer.

– Funksjonen med å gi barn noe å identifisere seg med ­eksisterer fortsatt. Vi bruker Fantorangen og flere andre ­figurer for å gi de minste seerne noen de kan identifisere seg med og bli kjent med, og som kan leve lenge uten å måtte byttes ut, sier Evensen.

---

Fakta:

  • Avholdes for første gang ­kommende helg, 24.–26. januar.
  • Arrangør UNIMA Norge, en forening for figurteater, har satt seg fore å skape en nasjonal samlings- og utviklingsarena for figurteater, med særlig ønske om å fremme «norsk figurteater i Norge»
  • Det blir arrangert forestillinger, utstillinger, seminarer og verk­steder.
  • Til ære for dukkemakeren Karel Hlavatý utstilles over hundre av hans dukker.

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur