Kultur

Teknologi­arbeidere vil ikke lage våpen

Googles ansatte protesterer mot bedriftens militære kontrakter. Reaksjonen er viktig, mener økonomi-­og etikkprofessor Tina Søreide. – Hvis ikke de ansatte ­holder et øye med etikken, hvem skal gjøre det da?

– I alle store kriger er private ­bedrifter involvert. Det nye er at teknologiselskapene nå er ­relevante, sier Torgeir Waterhouse, direktør for internett og nye medier i IKT-Norge.

Da det i mars ble kjent for Googles ansatte at et av produktene deres kunne bli brukt i krig, satte det fyr på grasrota i selskapet.

Over 4.000 ansatte skrev under­ et opprop der de krevde at hverken Google eller selskapets samarbeidspartnere skulle være involvert i utviklingen av krigsteknologi. Tolv personer sa opp.

LES OGSÅ: Oppfordrer til etisk bevisstgjøring

«Øke dødelighet»

Det kontroversielle prosjektet som utløste oppstyret er finansiert av det amerikanske forsvars­departementet, og bærer navnet «Maven». Datasystemet bruker kunstig intelligens for å tolke video­bilder, og kan brukes av droner for å finne menneskelige mål.

1. juni kunne nettstedet Gizmodo avsløre at Google ikke fornyer kontrakten med det amerikanske forsvaret. De ansatte vant. For denne gang.

– Denne vurderingen er ikke absolutt, sier Waterhouse.

Oppropet presset frem egne etiske retningslinjer for kunstig intelligens hos Google, men allerede til høsten er bedriften igjen med i kampen om en enormt verdifull kontrakt hos Pentagon.

Denne gangen er det snakk om å utvikle en skytjeneste, som blant annet har som mål å «øke dødelighet», skriver New York Times.

– Man kan spørre seg i hvilken grad man skal forvente at næringslivet har høyere etiske krav enn myndighetene. Hvis ­befolkningen forventer at nærings­livet ikke skal levere til forsvaret, hvorfor forventer de ikke da det samme av regjeringen?

LES MER: – Teknologi truer menneskeverdet

Krig

Slagmarken har endret seg en hel del siden Siemens og IBM var instrumentelle for ­nazistenes suksess under 2. verdens­krig.

Krig føres i høyere grad med fjernstyrte våpen, kunstig intelligens eller på internettet.

I tillegg er det slik at de mektige teknologiselskapene i mange tilfeller ligger lengre fremme enn myndighetene på nye og viktige felter.

I USA leverer blant annet ­Microsoft datasupport og elektronisk materiell til forsvaret. Apple har levert mikrochiper til missiler. Amazon leverer ­ansiktsgjenkjennelse til politiet.

– Selv det vi ser på som veldig generisk teknologi, for eksempel mobiltelefoni, er utrolig viktig i krigføring. Da blir det relevant å diskutere hvilket ansvar aktør­ene som leverer denne teknologien skal ha. Disse er ikke nødvendigvis vant med å være ­leverandører til forsvarsindustrien, og må ta stilling til de etiske­ spørsmålene knyttet til helt ny teknologi, før det ­reguleres, sier Waterhouse.

For Google og andre teknologiselskaper kan de ansattes etiske krav fort bli en konkurranse­messig hemsko. Kontraktene med militæret er enormt verdifulle, og takker noen nei, står det en lang kø med selskaper klare til å ta oppdraget.

Reguleringer

Det er likevel viktig at de ansatte er bevisste på de etiske problemstillingene i bedriften, mener Tina Søreide. Hun er professor i økonomi og juss på Norges Handelshøyskole (NHH), med spesialisering i etikk og samfunnsansvar.

– Vi må huske at mye av denne teknologien er helt ny, og ligger langt foran reguleringene. Hvis ikke de ansatte holder et øye med etikken, hvem skal gjøre det da? På en del områder kan det virke som om aktører tilpasser seg med en holdning om at det som ikke er ulovlig, eller som man ikke blir tatt for, er greit. Slike holdninger ser vi eksempelvis i skattespørsmål, men også når det gjelder en del etiske aspekter ved ny teknologi.

Hvis ikke bedrifter forholder seg til etikken utover bokstavtolkning av rettsregler, får vi et brutalt samfunn, mener hun.

– Vi klarer ikke å lage lover som dekker alle mulige forhold. Det må være både forventet og et rom for å oppføre seg i samsvar med en etisk tilleggsvurdering av rett og galt, selv om det rommet av og til er innskrenket av konkurransepress. Derfor er det bra med offentlig debatt om disse problemstillingene. Jo mer debatt rundt etiske utfordringer, desto lettere får vi en utvikling i retning av at etisk bevisstløshet blir litt pinlig – og dit vil vi.

LES MER: Reagerer på sorg-teknologi

Ingen represalier

Som medlem av en internasjonal rådgivningsgruppe for antikorrupsjon og integritet for generalsekretæren i OECD, har Søreide førstehåndserfaring med teknologi-gigantene.

– Jeg merker at disse bedriftene­ har enormt mye makt. Mange myndigheter er ganske lydhøre for sterke bedrifter – er de store­ nok, så får de en påvirkning på politikken også. Derfor er det viktig med slike grasrotsbevegelser som vi har sett i Google nå.

Treffende nok brukte Google nettopp «bråket» i bedriften som begrunnelse for bruddet med Pentagon, ikke etikken. Men ser en til forskningen, trenger ikke Google være særlig bekymret for omdømmet sitt.

– Forskningen viser at omdømmeeffekten knyttet til skandaler stort sett er veldig liten, i alle fall hvis vi måler på aksjeprisen. Mange snakker om en negativ effekt knyttet til for eksempel korrupsjonsdommer, men den er ikke målbar.

Etikk i bunn

Waterhouse påpeker at en rekke norske bedrifter, leverer materiell og teknologi til forsvarsindustrien, også utenom forsvarsbedrifter som Kongsberg Gruppen og Nammo.

– Man kan i teorien stille disse spørsmålene til bønder, om de synes det er greit at melken deres leveres til militæret. I teknologibransjen kan man da diskutere hvilket ansvar hver enkelt ut­vikler skal ha i dette her. Ut­viklerne vet heller ikke alltid hva teknologien ender opp med å brukes til. Så må man også huske på at det er urimelig å stille­ ­enkeltpersoner til ansvar for alle vurderinger som skjer der de jobber.

Waterhouse mener hvert selskap må gjøre bevisste verdivalg knyttet til om bedriften skal levere­ til aktører som driver med krigføring eller ei.

– Man må trekke en grense et sted, uttover det opplagte som reguleres av lovverket. Også er det et problem at det i altfor liten grad er etikk- og filosofikompetanse i teknologiske utdanninger og prosesser. Arbeiderne i Google viser at de har en del makt. Økonomi vil alltid være en del av vurderingene, men risikerer man å slite med å få tak i dyktige ansatte, så er det et viktig argument. Denne kompetansen er veldig ettertraktet, så de ­ansatte i Google kan lett finne et annet sted å jobbe.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur