Teater

Ser en advarsel i Ibsens tenåring

Hedvigs indre kamp er ­utgangspunktet for ny oppsetning av Villanda. Hvem er hun bak ­maska?

Da regissør Lars Erik Holter fikk høre om NRK-prosjektet Trigger Warning, og ble kjent med at flere­ unge jenter som har vært del av et skjult nettverk på sosiale medier, har begått selvmord, ble ideen om å fortelle Henrik Ibsens historie ut ifra Hedvigs synsvinkel på et vis aktualisert. Hedvig tar som kjent også sitt eget liv.

Mindre alene

– Jeg oppfatter stykket som en advarsel.

Holter var interessert i det dysfunksjonelle forholdet mellom tenåringsjenta og foreldrene, og hvordan avstanden mellom dem gradvis øker.

– Vi lager forestillinger vi håper skal påvirke vårt publikum, og dette er en slags oppfordring til folk om å ta vare på hverandre, tenke mer på andre og mindre på seg selv. Kanskje vi kan få folk til å tenke over hvilke verdier som styrer deres liv.

Regissøren var interessert i fotografiets betydning, og særlig hvordan dette blir viktig for Hedvig og hennes indre kamp.

– Hvordan bruker vi foto i dag? Folk bruker bilder til å redigere sine egne liv på ­sosiale medier, og for Hedvig er det også et forsøk på å forstå verden.

Annerledes versjon

Vild­anden, som stykket opprinnelig heter, ble utgitt av Henrik ­Ibsen i 1884, begynnelsen på en periode preget av mer tidløse skuespill fra Ibsens hånd. Mens tidligere titler som Et dukkehjem og En folkefiende tydelig satte problemer under debatt, for å låne den danske litteraturkritikeren Georg Brandes formulering fra 1871, blir Vild­anden regnet som et brudd med denne samfunnskritiske stilen. Ibsens kombinasjon av det tragiske og det komiske, forvirret publikum, men ble like fullt en suksess. I dag er det blant hans mest spilte skuespill.

Vildanden handler om familien Ekdal, bestående av Hjalmar, Gina og datteren Hedvig. Når familievennen Gregers Werle kommer tilbake til byen, og ser det som sin oppgave å fortelle sannheten om familien slik at de omsider kan få et lykkelig liv, får det fatale følger.

– Vi har laget en versjon der Hedvig er ganske annerledes enn den Hedvig vi møter i originalen, sier Lars Erik Holter.

Fotolinsen

Da teatersjefen på Det Norske Teatret foreslo Vildanden, begynte tankene å svirre hos Holter. Han ville lage en ­moderne tolkning av ­fem-akteren, og i versjonen som i kveld vises for publikum for første gang, fortelles historien fra Hedvigs synsvinkel. Ikke bare er hun til stede i flere scener, men hun både vet og forstår mer av hva som skjer rundt henne. Holters Hedvig er som 14-åringer flest. Hun er i endring, puberteten melder sin ankomst, hun blir pinlig berørt av moren og faren.

– 14-åringen Ibsen beskriver er ikke så gjenkjennelig for oss. Vi har en Hedvig av i dag, som har vokst opp i et fotostudio. Det har gjort at fotografiet har blitt hennes språk. Hennes måte å formidle tanker og følelser på, går gjennom kameraet.

Etter hvert tar tilværelsen en brå vending. Hedvig tar bilder av seg selv og de rundt henne i forsøk på å finne mening med tilværelsen. Hun gransker bildene sine for å prøve å forstå, men svarene uteblir. Hun fortaper seg i den redigerte verdensforståelsen fotografiet tilbyr.

– Vi ville undersøke hva som skjer mellom Hedvig og foreldrene. Vi har prøvd å forstå hva Hedvigs prosess oppi det hele er, og hvordan denne prosessen kan formidles gjennom bildene hun tar.

LES OGSÅ:

---

Fakta:

  • Henriks Ibsens drama ble utgitt i 1884 og satt opp første gang året etter.
  • Det er blant Ibsens mest spilte skuespill.
  • Regissør Lars Erik Holter har laget en versjon der Hedvig er forskjellig fra Ibsens Hedvig.
  • Villanda har premiere 23. januar på Scene 3, Det Norske Teatret.
  • Lars Erik Holter­ er professor ved Kunsthøgskolen i Oslo / ­Teaterhøgskolen.

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Teater