Bowie-teater virvler opp store spørsmål

Som David Bowie selv, er forestillingen Lazarus vanskelig å plassere. En merkelig blanding av science-fiction-fortelling, videoinstallasjon, konsert og et studie i fremmedgjøring. Mer enn å skjule en klar mening mellom linjene, hviler det noe gåtefullt over forestillingen. Som på sett og vis kler Bowies billedrike sangspråk, som er mettet med referanser og gåter å gå seg vill i. Rundt stykkets 17 sanger (solid fremført under ledelse av kapellmester Svenn Erik Kristoffersen), spinnes en historie som både oppleves abrupt og ganske forvirrende. Ikke ulikt det underlige livet vi mennesker baler med.

Bowie jobbet med teksten helt fram mot det siste, sammen med den irske dramatikeren Enda Walsh. Premieren fant sted på Broadway i New York bare uker før han døde. Slik sett er stykkets tittel talende – slike den bibelske Lasarus ble vekket til live, vekkes Bowies verk til live gjennom det han har skapt: Musikken, fortellingene, sjelen i hver låt. Eller kanskje er det vi som trenger å vekkes til live? I en verden der vi har gått oss vill og mistet kjærligheten av syne.

LES OGSÅ: Da David Bowie døde for ett år siden, ­etterlot han musikk som mange hevder vil leve evig.