En Mattis å bli glad i
Riksteatrets versjon av Fuglane er så enkel at et barn kan forstå den. Men den kan heller ikke forstås uten barnets åpenhet.
Selv om forestillingen mister noe av nerven mot slutten, er det en poetisk versjon av Riksteatret har laget. Tom Styve spiller en Mattis vi blir glad i, skriver Liv Riiser.
Riksteatret
En gang for lenge siden hørte jeg et radiointervju med Tarjei Vesaas. En ivrig skarrende journalist spurte og grov om tolkninger og symboler i novellen de snakket om, der et ungt par går tur i måneskinn. Journalisten gjettet og foreslo; var månen et symbol for ditt? Og det unge paret et eksempel på datt?
Vesaas var stille lenge. Så svarte han: Eg tenkte no mest at det handlar om ein gut og ei jente som går tur i måneskin.
LES OGSÅ: Liv Riiser og Kjersti Juul oppsummerer teateråret 2018.
Bestill abonnement her
KJØP
