Teaterteksten Judasevangeliet handler om familiefaren Jens Kristen som etterlater seg et brev: «Jeg har truffet en kvinne og bestemt meg for å gå inn i et liv med henne.» Tilbake sitter den bedratte med deres to år gamle sønn og skjønner ingenting.
LES OGSÅ: En guddommelig tragedie
Urpremiere
Dramatikeren Terje Nordby insisterer på å snakke om rett og galt. Derfor har han også skrevet om svik, synd, utroskap og moral. Teatermonologen skal ha urpremiere 15. mars på den nye scenen Oslo Gamle Teater med skuespiller Espen Rognlien.
De to mennene har begge opplevd å vokse opp uten en far. Selv om deres fedre ikke stakk av, tror de at de vet noe om hvor avgjørende det er for en gutt å ha en far i live. De opplever at de er noe uoppgjort med mannsrollen i vår tid.
– Vi ser at det er mange fedre som stikker. Hva hjelper det om man som Jens Kristen følger sine dragninger, men så, ikke bare tar skade på sin sjel, men svikter dem man har valgt å ha omsorg for og er aller mest glad i, spør de to.
LES OGSÅ: Det mytiske stedet som formet Norge
Synd er tabu
De opplever at de ti bud og andre ord om hva som er rett og galt ikke lenger er noe vi forholder oss til. «Snill» er et ord som er gått ut på dato.
- Skyldfølelse er noe vi gjerne snakker om, men ikke om skyld. Å snakke om synd er tabu. Det er også en stund siden jeg har hørt ordet snill brukt dersom det ikke er i nedsettende betydning. Det er noe naivt og barnslig over det å være snill i dag. Det er blitt noe gammeldags. Visst er det en interesse for religion, men mer med tanke på harmoni og ro i sinnet. Vi er mindre opptatte av det etiske grunnlaget som alle religioner hviler på, sier Nordby.
LARS GILBERG: «Lettere å være forarget over andres kulturer enn vår egen»
Bot og bedring
Både han og Rognlien tror folk vil kjenne seg igjen i dramaet. Å svike eller bli sveket er noe vi alle har opplevd på et eller annet plan.
– Det var dette sviket vi snakket om da jeg kom på historien om Judasevangeliet. I 30 år har jeg vært opptatt av våre felles myter, men jeg har aldri før koblet det til mitt arbeid som dramatiker, sier mannen bak den svært populære Mytekalenderen som startet på NRK radio i 2005.
– Så mange historier handler om ofre. Få historier er skrevet om forræderen og svikeren. Derfor ville vi prøve å levendegjøre det gjennom en forestilling om å forsøke å forsone seg med en tilsynelatende uforståelig og utilgivelig handling, sier Nordby.
– Hva får dere til å si at religiøse interesser handler om lykke og harmoni?
– For en tid siden jobbet jeg med et TV-program om pilegrimer der de snakket om sine motiver. Alle søkte en pust i fra hverdagen og å få endret perspektiv. Bare en snakket om at turen kunne gjøre ham til et bedre menneske. Det er oppsiktsvekkende lite igjen av den opprinnelige pilegrimstanken, svarer Nordby.
– Mange snakker i dag om mindfulness. Det handler heller ikke om å være et bedre menneske, men om en måte å være til stede i livet sitt på, tilføyer Rognlien.
LES OGSÅ: Vårt Land har stoppet leserfallet
Hverdagssvik
Jens Kristen forlater familie og hjem og reiser etter en annen kvinne til Praha. Heller ikke dette forholdet skal komme til å vare, og det er i ensomheten Jens Kristen kommer over Judashistorien hjemme hos en nabo.
– Hvordan henger hans situasjon sammen med Judasevangeliet?
– Ikke i det hele tatt, men Judas er inkarnasjonen av sviket. Han har begått dødssynd nummer en. Judasevangeliet er et rart skrift, men det kaster et nytt lys på forholdet mellom Judas og Jesus. Judas tok på seg sin gjerning og ble aldri forstått av noen. Jens Kristen prøver å finne ute om det kan være noe i dette store, religiøse sviket. Han famler og finner kanskje noe, men det går jo ikke opp, sier Nordby.
Rognlien bruker begrepet «det moderne hverdagssviket».
- Sviket som skjer i veldig mange familier og hjem, Man svikter hverandre, seg selv og sine idealer. Hovedpersonen Jens Kristen ønsker å ta et oppgjør med sitt eget svik, sier han.
