Økonomi for dummies

Hvor mye betalte dere for denne forestillingen? Kjøpte dere noe i restauranten? Hvorfor er det pinlig å snakke om penger? Bartek Kaminski retter spørsmålet til publikum på Scene 2, der det handler om penger i to og en halv time til ende.

Penger, penger, penger

Utrolig nok er det ikke kjedelig. Jonas Hassen Khemiris Tilnærma lik er noe så sjeldent som en munter, underholdende og tankevekkende teaterlek om hva penger gjør med oss. En forestilling som mikser komikk, alvor og hverdagstristesse til en slags forelesning i økonomi for dummies.

Det handler om hva penger gjør med oss. Eller kanskje heller: hva vi gjør med pengene. Eller enda mer presist: Hva vi er villige til å gjøre for penger. I et flettverk av episoder møter vi en gruppe mennesker som ikke sitter på den grønne gren, men gjør det de kan for å komme dit. Det er Mani (Thomas Bipin Olsen) som gjerne vil bli professor i økonomi, og kona hans Martina (Sara Khomari) som jobber i kiosk for en slikk og ingenting. Hun har et alter ego (Agnes Kittelsen) med et hakk råere tilnærming til det pekuniære, og (etter hvert) en elsker (Espen Reboli Bjerke) som tigger på gata.

LES OGSÅ: Det er fargerikt, tettpakket og høylytt når Den glade enke inntar Oslo Nye Teater

Omfordeling

Så er det Andrej (Amell Basic) som bor sammen med lillebror (Bartek Kaminski) og en gråslitt mor (Marianne Krogh). «Pass deg for Mammona», formaner hun; penger kan ødelegge deg selv om de er gode å ha. Men en jobb må til, så Andrej går til NAV, der han møter en sliten dame bak skranken (Marianne Krogh igjen, ubetalelig)) og en saksbehandler som er mest opptatt av seg selv (Bartek Kaminski nok en gang).

Sånn fortsetter det, med episodiske opptrinn og et par-tre handlingstråder som binder det hele sammen, mens limet i det hele er spørsmålet om penger. Noen ønsker seg mer av dem, noen vil sprenge systemet innefra, og noen har meldt seg ut av pengegaloppen. Damene i kiosken kommer aldri til å bli rike, men kanskje kan litt nasking bedre situasjonen? Er det ikke egentlig en slags Robin Hood-gjerning – en omfordeling av økonomisk ulikhet?

[ LES FLERE TEATERANMELDELSER HER ]

Spikertelt

Forestillingen spør og spør, og gir ingen bastante svar, men mange muntre øyeblikk. Peer Perez Øians regi er rytmisk og variert, og svever et sted mellom det komiske og dypt alvorlige. Scenekonstruksjonen minner om et spikertelt, behendig utnyttet av Etienne Pluss som står for scenografi og kostymer. Med enkle midler forvandles den lille kassen til kjøkken, kiosk og kirke – for en prest må til (Bartek Kaminski!) både til bryllup og begravelse. Og han benytter naturligvis anledningen til å reklamere for sine tjenester, som alle har en prislapp.

LES OGSÅ: Du ler deg ikke skeiv av naboene Johnsen og Johnsen, det er mer til å grine av

«Forståing og forvirring»

De sju skuespillerne glir inn og ut av roller. Komedien er aldri langt unna og samspillet er lekent og presist. Overraskelsesmomentene drysser gjennom forestillingen, og alt har en slags ramme av forelesning i økonomi, henvendt til publikum med spørsmål og håndsopprekning. Når det hele er over, er vi lattermilde, ettertenksomme – og kanskje kjenner vi et snev av avmakt?

«Jeg vil skape forståing og forvirring», sier Johan Hassen Khemiri i et intervju. Det lykkes han med, i en forestilling som gir valuta for pengene.