Den er ikke stor. Den er i heller dårlig forfatning, og gjengir med kryptiske tegn en fortelling om hva som skjedde da en hersker tvang folket til å vende ryggen til gudene sine – og en annen hersker grep inn.
2.500 år etter at den ble til, befinner Kyros’ sylinder seg fortsatt midt i både storpolitikk og hjemlig samfunnsdebatt. Sylinderen som senest denne uken ble del av norsk menneskerettighetsdebatt, har vært brukt for å fronte politiske budskap av alle kategorier.
LES OGSÅ: Kjemper om å eie røttene
– Verdens første?
Kyros’ sylinder ble funnet under utgravninger i 1879 i ruinene etter Babylon, i dagens Irak. På sylinderen er det skrevet inn en erklæring som forteller om hvordan Kyros den store tok over makten i Babylon i 539 f.Kr. Kyros blir kongen som, ved å være utpekt av gudene selv, gjenoppretter de gamle kultene og som befrir befolkningen fra tvangsarbeid.
«Verdens første menneskerettighetserklæring», er sylinderen blitt kalt.
Tilnavnet fikk den av Irans siste sjah, Mohammed Reza Pahlavi. Vi skal tilbake til slutten av 1960-tallet. Til da hadde først og fremst forskere og orientalister interessert seg for sylinderen.
I Iran kjempet Pahlavi-regimet for å bygge en moderne nasjon på andre røtter enn islam. Røttene fant de i det gamle Perserriket. Og i 1971, i ruinene av den gamle hovedstaden Persepolis, holdt man en enorm 2.500 årsmarkering av Persias grunnleggelse.
Kongemakt
På Kyros den stores grav, med blant annet norske kong Olav V som tilskuer, holdt sjahen en historisk tale:
– Han sa «du kan sove godt, Kyros, for vi har båret din arv videre». Han gjorde jo ikke det. Men dette var sjahens måte å få legitimitet på. Han distanserte seg fra islam, og brukte de persiske kongetradisjonene som rollemodell. For på samme måte som de hadde en gudegitt makt, hadde også Pahlavi-familien dette, forklarer Mohammad Fazlhashemi, professor i islamsk teologi og filosofi ved Universitetet i Uppsala, og forfatter av en rekke bøker om muslimsk og persisk idéhistorie.
Festen til tross, var sjahen i trøbbel. Moderniseringspolitikk og den tette kontakt med Europa og Amerika, provoserte de mange som ikke fikk del i den økonomiske gevinsten, og som reagerte på at gamle muslimske skikker var henvist til skraphaugen.
LES OGSÅ: Nytt Qumranfunn vitner om plyndring
Symbolet
Kyros’ sylinder kunne imidlertid favne alle. Den evnet å knytte bånd internasjonalt og nasjonalt.
Den ble til selve symbolet på markeringen. Den preget det offisielle emblemet, og ble utlånt fra British Museum for anledningen. Samme år dro sjahens datter til New York med en kopi av sylinderen som gave til FNs generalsekretær Den har siden da vært å se i FN-bygningen, og omtales også her som en antikk menneskerettighetserklæring.
Åtte år senere var revolusjonen et faktum. Men selv om monarkiet ble erstattet med en islamsk republikk, forsvant ikke sylinderen fra politikken.
Da den iranske menneskerettighetsforkjemperen Shirin Ebadi fikk Nobels fredspris i 2003, kalte hun sylinderen for et av de viktigste dokumentene i menneskerettighetenes historie. Hun gjorde et poeng av at hun var perser, og at Kyros hadde garantert like rettigheter for alle.
Også de mest konservative røster i iransk politikk har omfavnet sylinderen.
I glansen
Den første til å ønske sylinderen velkommen til Irans nasjonalmuseum i 2010, var den omstridte, daværende president Mahmoud Ahmadinejad. Sylinderen ble utlånt til Teheran i en tid da forholdet mellom Storbritannia og Iran var blitt stadig mer betent. Iranske myndigheter truet til slutt med å kutte alle diplomatiske bånd hvis de ikke fikk låne sylinderen, og kravet om en permanent retur fremholdes stadig.
Mohammad Fazlhashemi sier de siste årenes iranske ledelse spiller på samme strenger som sjahen gjorde i sin tid.
– De ser hvilken verdi den mer nasjonalistiske tradisjonen har hos mange iranere. Koblingen til kongetradisjonen gjorde det mulig for sjahen å spille på nasjonalistiske strømninger. Det er det samme man knytter an til i dag. Man soler seg i glansen av Perserriket.
LES OGSÅ: Kulturskatter omsettes for å betale terror
Siste tilskudd
Tilbake til den siste uken. Sylinderen inntok norsk debatt da Erik Hillestad, daglig leder for Kirkelig kulturverksted, i et debattinnlegg kritiserte at menneskerettighetenes universelle gyldighet ofte trekkes i tvil.
Et eksempel på dette, mente Hillestad, var blant annet å finne i professor Terje Tvedts bok. Han viste til at Tvedt tegner et bilde av at menneskerettighetene ikke er universelle, men at de snarere er markedsført som dette. Hillestad trakk nå frem Kyros’ sylinder, og mente at kunnskapen «om denne gjør det umulig å påstå at ideen om menneskerettigheter er et vestlig påfunn.»
To dager senere fikk han svar på tiltale. Påstanden om at sylinderen «representerer et slags første kapittel i menneskerettighetenes historie er bare bisarr,» skrev Tvedt, og la til at «teksten handler overhodet ikke om alle menneskers like rettigheter overfor staten; den befinner seg innenfor et helt annet univers.»
Ikke moderne
Hvem har rett?
– Vi må skjelne mellom et par ting, mener idéhistoriker Fazlhashemi.
– Man kan ikke si at rettighetene som beskrives på sylinderen er moderne. Ideene i menneskerettighetserklæringen av 1948 bygger på opplysningstidens ideer, og ikke minst erfaringer fra to verdenskriger. Men setter vi sylinderen i sin historiske sammenheng, ser vi likevel at den beskriver langt fremskridne rettigheter, sier Fazlhashemi, og viser til hvordan historien også er et vendepunkt i jødisk historiefortelling.
– Da Babylon erobret Jerusalem, tok de jødene til fange. Det var Kyros som befridde dem. Selv i dag leser jødene bønner over dette, bemerker han.
Esras bok
Hendelsen er omtalt i Esras bok, som er del av Det gamle testamentet. Her siteres Kyros på «Dere kan dra opp til Jerusalem i Juda og bygge et hus for Herren, Israels Gud. (...) Alle som er igjen, hvor de enn har slått seg ned som innflyttere, skal få hjelp av dem som bor på stedet.»
– Det var ikke religion som var viktig for Kyros, men det å være lojal mot hans rike, påpeker Fazlhashemi.
Dette skiller seg fra hvordan man tenkte for eksempel hos assyrerne, sier forskeren. Også oppgjøret med tvangsarbeidet er spesielt. Både ellers i Mesopotamia, i Middelhavsregionen og i Persia var det helt normalt med slaver.
– Det er høyst bemerkelsesverdig at Kyros velger å nedtegne dette på sylinderen. Vi kan ikke overse at det her snakkes om religionsfrihet, rettsfrihet og tendenser til å gå i mot slaveri. Dette er perspektiv som vi finner igjen i dagens menneskerettigheter. Samtidig vet vi at de er blitt utviklet videre, sier Fazlhashemi.
