Kulturskatter omsettes for å betale terror

Arkeolog Josephine Munch Rasmussen har doktorgrad på illegal omsetning av kulturskatter. Hun påpeker at ulovlig omsetning har økt, blant fordi organisasjoner som IS har sett mulighetene for lett-tjente penger gjennom å organisere slik plyndringsvirksomhet.

– Det er gjort beslag hos sentrale IS-topper som avslører at de har solgt «lisenser» til personer som får enerett til kulturplyndring innen et bestemt område – mot at terrororganisasjonen får sin andel av det som omsettes videre i de illegale markedene. Det man kan håpe når IS nå taper terreng, er at akkurat dette fenomenet vil bli svekket, forteller hun men legger til at i mangel av fungerende myndighetsstuktur blir plyndring ofte en levevei for noen.

LES MER: Byene er blitt de nye slagmarkene

Arkeologi

Å regulere omsetning av kulturskatter land i mellom er en krevende øvelse.

– Det er vanskelig å fastslå hvem som er rettmessig eier til en arkeologisk gjenstand dersom det ikke finnes pålitelig informasjon om for eksempel hvor og når gjenstanden er funnet. Det er ikke slik at noen plutselig står hos Sothebys med en skulptur og vil ha en verditaksering, objektet har som regel hatt en lang og kronglete vei før det kommer dit, sier hun.

Det hun er mest kritisk til, er at eksperter gir godkjentstempel eller takst på slike objekter.

– Positiv faglig vurdering fra en eller annen autoritet på området, kan sende prisen til himmels – på et objekt som i verste fall er stjålet. Eierskapene er vanskelige å finne ut av, og fagfolk må være veldig restriktive med å bidra til autentisering. Usikre godkjenninger vil fort føre til at hele det grå markedet får et løft, sier hun.

Grå markeder og tvilsomme oppkjøpere har alltid vært der, men har fått nye aktører gjennom organisasjoner som IS, Al Qaida og Taliban.

– Delvis har de hatt ikonoklastiske motiver (å ødelegge religiøse symboler fra andre religioner). Men de har en høyst pragmatisk tilnærming til hva de ødelegger. Store og uomsettelige gjenstander blir gjerne utsatt for symbolsk knusing foran åpent kamera og lagt på YouTube i propagandaøyemed. Mer verdifulle og helst også lett håndterlige objekter blir spart for å utnyttes kommersielt. Her råder det en påtagelig dobbeltmoral, mener hun.

Kulturminnevern

Hun mener det er viktig å lovregulere slik omsetning internasjonalt.

– FN har pålagt sine medlemsland å sette i verk tiltak for å hindre ulovlig omsetning av slike gjenstander, noe også Norge er forpliktet til å følge. De fleste land har allerede kulturminnelover som skal forhindre at kulturminner føres ut av landet og selges. Når slike objekter likevel dukker opp på kunst- og antikvitetsmarkedet i vest-europeiske markedet innebærer det ofte at de er skaffet til veie på ulovlig vis, eller at det dreier seg om forfalskninger, forteller Rasmussen.

LES MER: Barbariske bildestormere

Politibeslag

Tidligere i år dukket det opp en 3000 år gammel dolk fra Iran på finn.no.. Flere personer reagerte, politiet ble tipset – og det ble tatt beslag i bronsealdervåpenet. Nå er gjenstanden grundig undersøkt og befinner seg i hvelvet på Kulturhistorisk museum.

Førsteamanuensis Håkon Roland viser den forsiktig frem.

– Dolken er i bra stand, og var rimelig enkel å tid- og stedfeste, gjennom stildatering og rikelig tilgang på materiale om tilsvarende objekter. Den er høyst sannsynlig ekte vare, fra Luristan, et område som nå tilhører Nord-Iran, og den er fra 900-1200 år før Kristus, forteller han.

Kulturhistorisk museum blir brukt som faginstans av både Politi og Tollvesen, når de tar beslag i gjenstander de mistenker blir forsøkt ulovlig innført i landet.

– Siste halvår har vi undersøkt ca. 200 gjenstander som det er gjort beslag i, en stor andel er mynter. Det er tydelig at dette er noe myndighetene prioriterer, og det er blitt stadig vanskeligere å ta med gamle kunstgjenstander over landegrensene, forteller Roland.

LES MER: Bibliotekaren i Timbuktu

Repatriering

Politioverbetjent Kenneth Didriksen i Økokrim kjenner godt saken med den iranske dolken.

– Det overordnede prinsippet er at slike gjenstander skal repatrieres (leveres tilbake til opprinnelseslandet). Men det er mange juridiske utfordringer underveis. Hvem tok dolken ut av Iran? – og inn i Norge? Og hvem har gitt eventuelle tillatelser til ut- og innførsel? Slike spørsmål skal bevises, og den kan ha vært innom flere land på veien. Dette er en vanskelig balansegang, sier han.

Opprinnelseslandet Iran er kontaktet, og de kan kreve tilbakeføring, men akkurat nå er utfallet usikkert.

– Saken kan også ende med tilbakeføring av beslag, slik at eieren som mener den er lovlig innført, får den utlevert, sier han.

I sommer ble en beslaglagt Buddha-figur tilbakelevert til opprinnelseslandet Myanmar av utenriksminister Børge Brende.

– Det var ett eksempel på hva økt kontrollinnsats på området kan resultere i, sier Didriksen.

Han har jobbet med kunstkriminalitet og tilbakeføring av kulturskatter i lang tid, og forteller om kompliserte saker.

– Ikke minst i saker om tilbakeføring av en rekke kunstbeslag fra jødiske eiere under 2. verdenskrig. Men i dag finnes det et internasjonalt regelverk som er så strengt at ingen skal kunne profitere på slik omsetning uten å regne med at det blir oppdaget. Og grunntanken i lovverket er at kunstobjekter skal repatrieres, sier han.

Falsknere

Han forteller om økt ulovlig omsetning av kunstobjekter fra Syria.

– Og i takt med et økende marked, kommer det falsknere. Det illegale markedet speiler det legale. Det samme skjer ved alle slags katastrofer. Når Røde Kors rykker inn for å hjelpe, er kjeltringene der allerede for å plyndre, sier han.

Han peker på at mange land som er rike på kulturminner, også har ustabile regimer og er preget av korrupsjon.

– I en del tilfeller kan papirer og stempler være helt legale, men tilegnet på tvilsomt vis, sier Didriksen.

Saken inngår i vår faste spalte om forskning. Flere saker finnes på denne samlesiden