Se hitover. Martin Laird er en kjent formidler av tidlig-kristne tekster og de kontemplative tradisjonene, både gjennom bøker, retreater, foredrag og som professor ved Universitetet i Villanova. I boken An Ocean of Light viser han at det som kalles «indre lys» er en fysisk realitet, og at veien til indre fred går gjennom svakhet. Svakhetens nedbøyde ånd og lysets oppflammende gnist tilhører samme realitet.
Indre og ytre, inngivelse og omgivelse - menneskers hellige hjerter søker uopphørlig Gud, men tar fort pustens nåde og skaperverket for gitt. Med et lite skråblikk fra boken: «To ungfisker på svømmetur blir passert av en eldre fisk i motsatt retning som spør: «Hvordan er vannet i dag, gutter?». De to jyplingene svømmer bare videre, men så sier den ene til den andre: «Hva i helvete er vann?».
Hva er luften vi puster inn om ikke livsånd?
Smittet av lys
An Ocean of Light er skrevet i god engelsk essay-tradisjon. Elegante formuleringer korresponderer med en pragmatisk holdning og et håp som er til å stole på. Et stort spekter av litterære sjangre og sitater inkluderes, herunder bibelkunnskap, naturvitenskap, poesi og kontemplativ teologi. Teksten blir smittet av lys. Saklitterært sett er forfatteren på nivå med en Richard Rohr eller en Peter Halldorf.
Også det kritiske nivået er uvanlig, for kritikken formuleres like rammende som den er omsorgsfull. «Soul-building» blant åndelige prestasjonsjegere, og overflatiske kunnskaper hos en verdensberømt romanforfatter, begge får vidd og vennlighet med på veien.
Velsigna ufullkomment
Menneskene i Lairds tekstunivers er velsigna ufullkomne og de har skarpe kanter, også psykisk, men alltid underveis til et liv og omgivelser der det ikke lenger finnes falske motsetninger. Denne forfatterens «non-dualism» (enhetsarbeid) lar leseren forstå kontemplasjonens frigjøring fra «den indre kommentatoren» og selvfortellinger på repeat. Dualismens språklige innretninger kan gjøre nytten når vi tenker og vurderer, men evnen til å skille mellom godt og dårlig vil aldri få det siste ordet om hva som er Virkelig, ifølge Laird.
Indre landskap
Han bruker blant annet den gripende historien om jødinnen Etty Hillesum som eksempel. Hillesum var ateist, briljant og analytisk begavet. Etter å ha blitt sendt i konsentrasjonsleir oppdager hun en ny og ukjent virkelighet i sitt indre. Hun beskriver et ubestemmelig nærvær, et indre landskap (landscape) uten ende. Soul-scape, kaller hun det, og spør på om ikke det ytre landskapet kanskje er en avspeiling av det indre landskapet i oss. Ikke bare hjernen, men også hjertet ser. Slike stille åpenbaringer kommer under stor nød, og gjennom praktisk arbeid, og i møte med medmennesker, ikke i lesning og refleksjon.
Omgir støyen
Vel, om du ikke visste det, kan kunsten å lage sufflé involvere både høne, egg og Helligånd. Les selv. Husvask og rydding blir i denne boken eksempler - ikke metaforer - på rotet og uordenen som det friske øyet blir forstyrret av. Altså systemteori i praksis. Det urene og kaotiske danner dermed passasjen til frigjørelse og transformasjon. Hjertets lys og stillhetens tilstedeværelse utelukker ikke, men omgir indre støy og feiltrinn. Gjennomsyret av stillhetens surdeig, også medfølelsen blir friere.
Lairds undersøkelse av det han kaller et reaktivt, et mottakelig og et enhetlig sinn kan være nyttige redskaper for stillhetsarbeidere. Særlig avsnittene om det klengende ego'et - noli me tangere - har originalitet.
Omveltningen
Siste kapittel gir ordet til tre personer som alle strever med kriser og depresjoner i sine respektive omgivelser. Ja, selv positive kristne kan komme til å blingse på Bibelens forståelse av det menneskelige mørket og slik glemme både Job, Paulus og Kristus. Et hav av lys inneholder en havbunn av mørke. Begge deler gir oppdrift og berører Påskens drama.
For hva er Den stille ukes tyngdepunkt? Hva skjer i dagene før sviket og døden? Lever ikke Mesteren i visshet om en verden på vei til solformørkelse, idet Han registrerer omgivelsenes numne intetanelse? Barn blir født. Forretninger gjort. Planter kommer i jorda. Solvarmen stiger, som i disse ville tider, men en stor omveltning er på gang.
Kjærligheten
Kanskje Den stille uke heretter får oss til å lytte etter «den lille, myke stemmen som kaller meg Den Elskede», for å sitere Henri Nouwen, der «døden er den største kjærlighetshandlingen, den som slipper meg inn i den uendelige omfavnelsen fra Gud, hvis kjærlighet varer evig».
Kriser kan rydde grunnen for det som er friskt og spirevillig, på veien fra avstengte liv til oppstandelsens grenseløse fellesskap.
LES OGSÅ:
Freddy Fjellheim anmelder: – Radikal teologi om Paulus, korset og fellesskapet
---
Bok: tro
- An Ocean of Light. Contemplation, Transformation, and Liberation
- Av: Martin Laird
- Utgitt på: Oxford University Press (2018)
---