Sola Gratia - kunsten som gjorde oss til protestanter

Utstillingen Sola Gratia i Drammen kaster kommentarer inn over livene våre. Saltet i den er Martin Luther. Men Sola Gratia – Luther brukte vel ikke akkurat latin for å opplyse folket, altså oss?

Den unge Kristus: Henrik Sørensens blonde Kristus (1955–1958) står som en vind inn i utstillingsrommet. Det gjorde så sterkt inntrykk i sin tid at det også ble laget trykk av motivet, som ble spredd til vegger over hele landet. Dette er det siste av kunstnerens mange­årige arbeid med den unge, blonde Kristus, en type han kom frem til under arbeidet med det store alterbildet i Linkøbing domkirke.
Den unge Kristus: Henrik Sørensens blonde Kristus (1955–1958) står som en vind inn i utstillingsrommet. Det gjorde så sterkt inntrykk i sin tid at det også ble laget trykk av motivet, som ble spredd til vegger over hele landet. Dette er det siste av kunstnerens mange­årige arbeid med den unge, blonde Kristus, en type han kom frem til under arbeidet med det store alterbildet i Linkøbing domkirke.
Streng: Peder Claussøn Friis sørget for å utrydde restene etter katolske kirkeskikker. Portrett er malt av Peter Reimers (1608).
Streng: Peder Claussøn Friis sørget for å utrydde restene etter katolske kirkeskikker. Portrett er malt av Peter Reimers (1608).
Kalken: Dette bildet av presten i Fyresdal, Thomas Olsen Bloch (1672 – 1717), ble gitt av den portretterte og gitt til menigheten i ­Moland kirke. Det forteller om en Herrens tjener, som fikk blodet rett i kalken. Tydeligere kan det neppe sies.
Kalken: Dette bildet av presten i Fyresdal, Thomas Olsen Bloch (1672 – 1717), ble gitt av den portretterte og gitt til menigheten i ­Moland kirke. Det forteller om en Herrens tjener, som fikk blodet rett i kalken. Tydeligere kan det neppe sies.
Oppstandelsen: Folkelivsmaleren Adolph Tidemand malte den oppstandne som stiger opp av graven. En mild utgave, hvor soldatene ikke er på langt nær så skremt som i europeiske avbildninger ellers, særlig i Spania og Italia. Denne var en testamentarisk gave fra kunstneren til Mandal kirke i 1874.
Oppstandelsen: Folkelivsmaleren Adolph Tidemand malte den oppstandne som stiger opp av graven. En mild utgave, hvor soldatene ikke er på langt nær så skremt som i europeiske avbildninger ellers, særlig i Spania og Italia. Denne var en testamentarisk gave fra kunstneren til Mandal kirke i 1874.
Døpefont: Dåpen og nattverden er de to sakramentene som ble igjen etter reformasjonen. En vakker­ døpefont fra Tuft kirke i Sandsvær, ­laget tidlig på 1600-tallet.
Døpefont: Dåpen og nattverden er de to sakramentene som ble igjen etter reformasjonen. En vakker­ døpefont fra Tuft kirke i Sandsvær, ­laget tidlig på 1600-tallet.
Katekismetavle: Mange steder ble fortellende altertavler om helgener og bibelske personer erstattet av katekismetavler, hvor menigheten selv kunne lese budskapet – som i bunn og grunn var at kirkens største pryd er en retttroende menighet. Tavlen er fra slutten av 1700-tallet og tilhører Snarum kirke.
Katekismetavle: Mange steder ble fortellende altertavler om helgener og bibelske personer erstattet av katekismetavler, hvor menigheten selv kunne lese budskapet – som i bunn og grunn var at kirkens største pryd er en retttroende menighet. Tavlen er fra slutten av 1700-tallet og tilhører Snarum kirke.
Olav Egil Aune Kommentator
Publisert Sist oppdatert

Se på bildet Lysestaken (over). Et typisk «propagandabilde», som skulle få allmue og adel til å skjønne hva det dreide seg om, skinnbarlig og rett på.

Vi ser 15 menn bak et bord. Ved bordet sitter foruten Luther selv, Jan Hus, Philip Melanchton, Johann Calvin, Theodore Beza og John Wycliffe – reformatorene, hver fra sitt sted i Europa.

På andre siden av bordet fire gnomete skikkelser, én har horn og støtter seg på sidemannen, en skjeggete mann i messeskjorte, messehagel og med pavelig tiara på hodet. Som om budskapet ikke allerede er klart, prøver «gnomene» å blåse ut lyset i staken, som står på bordet – lyset reformatorene har tent.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP

kultur