Kultur

Skjønnlitteraturen kan gi helsebringende effekt

Skjønnlitteratur og skolemedisin har vært to ulike verdener. Nå skapes det flere møtepunkter, gjennom biblioterapi og narrativ medisin.

Biblioterapi-metoden Shared reading har sitt utspring i et prosjekt som oppstod ved Universitetet i Liverpool rundt år 2000. Det startet som ren litteraturformidling, men høytlesingen i grupper ga en lindrende og legende bivirkning.

– Et slikt møte mellom kultur og helse fremmer mestring, sier spesialbibliotekar Linda Schade Andersen ved Ullevål universitetssykehus. Hun liker ikke terapiordet som er kommet inn i det som på engelsk heter Shared reading.

– Det er et poeng at lesegruppene skal være et trygt rom, uten terapeutisk agenda. Her blir man sett på som mer enn en diagnose, og det er rom for egne, personlige meninger. Vi ser at møter med litteratur åpner for samtaler vi vanligvis ikke våger å ta med fremmede mennesker.

LES OGSÅ: Stillhet er ikke tomhet

Innsikt

I to år har Schade Andersen invitert til lesegrupper på Ullevål sykehus, for pasienter og pårørende. Tilbudet treffer særlig mennesker som bor på pasienthotellet.

– Det som skiller dette fra en vanlig lesegruppe er at man ikke trenger å forberede seg. Teksten blir lest høyt i gruppen, og det spontane møtet med noveller og dikt blir utgangspunkt for samtale. Dette er ingen norsktime, men et forsøk på å finne en allmenn tolkning. Vi vil at tekstene skal vokse til noe mer, gi ny innsikt og erfaring, og hjelpe til både å utvikle egenforståelse og empati, sier hun.

Shared reading er nytt i Norge. Linda Schade Andersen startet den første gruppen i 2015. I går holdt hun foredrag for en gruppe helsepersonell ved A-hus.

– Erfaringene er gode, og interessen øker både i helsesektoren og blant bibliotekarer, sier hun og håper lesegruppene vil bre seg også i Norge.

KOMMENTAR: Norge er fullt av lesehester. Men vi leser annerledes enn før.

Pensum

Narrativ medisin er en metode for å gjøre leger bedre rustet i møte med sine pasienter, gjennom studier av skjønnlitterære fortellinger. Narrativ medisin oppstod ved Columbia University i New York, og er fra i høst obligatorisk for legestudenter ved Syddansk Universitet i Odense, som det første i Norden.

– Når vi rammes av alvorlig sykdom, bryter fortellingen om vårt liv sammen. Det oppstår et brudd som endrer alt. Da kan lesing – og skriving –  gjenskape erindringer og redde livskvaliteter i en kritisk fase av livet, sier Anders Juhl Rasmussen, postdoktor ved Institut for kulturvidenskaber ved Syddansk Universitet.

LES OGSÅ: Sang og musikk som gjør frisk

Sykdom

Rasmussen er hovedforeleser i narrativ medisin ved Syddansk Universitet. Han har også fulgt prosjekter der litteratur blir brukt overfor mennesker med alkoholrelatert sykdom og uhelbredelige kreftdiagnoser. Han ser på litteraturen som en døråpner inn til vårt følelsesliv.

– Ved å selv være med på å skape den nye fortellingen, om et liv som har endret seg dramatisk, kan det i seg selv skape ny livskvalitet. Litteratur kan være med på å formgi et følelsesliv, som kanskje har vært diffust. Og det å finne en ny form til ens egne tanker og følelser, kan i seg selv være legende og smertelindrende, sier han og understreker at man ikke må bygge opp forventning om helbredende virkninger.

Nå er han tilknyttet et prosjekt som har fått 28 millioner danske kroner fra Danmarks Grundforskningsfond, for å forske tverrfaglig på «litteraturens bruk i samfunnet og dens sociale dimensjoner».

Rasmussen understreker viktigheten av å bringe litteratur inn i medisinstudiet. Forskning viser at empatien hos studentene minker i løpet av studiet. Legeyrket krever humanistisk kompetanse, og studentene mangler som regel førstehåndskjennskap til det å være alvorlig syk.

– De må lære at en pasient er mer enn en samling symptomer. De skal møte mennesker med tanker og følelser, i en vanskelig livsfase. Da kan litteratur være et instrument for å stimulere deres egen refleksjon og empati. Det trenger de i fullt monn i møte med pasienter, som vil være en vesentlig del av deres yrkesutøvelse. Det å forstå seg selv i legerollen, er kanskje like viktig som all faktakunnskapen de må lære utenat, sier Rasmussen.

LES OGSÅ: Paven gikk til psykoanalyse

Endring

Litteraturviter Thor Magnus Tangerås er snart ferdig med sin doktorgrad om hvordan litteratur har forandret menneskers liv. Han har foretatt en kvalitativ undersøkelse med et tyvetalls personer mellom 20 og 70 år, der seks av dem er dybdeintervjuet om litteratur som har vært livsendrende.

– Jeg etterlyste mennesker med slike erfaringer, og fikk respons med opplevelser fra et stort spenn av litterære sjangre. Det har vært forventede verk, om eksistensielle kriser, som Goethes Unge Werthers lidelser. Men også mer uventede bøker som Doris Lessings science fiction-roman Shikasta, mørk krim av James Elroy, en barnebok av Enid Blyton – og dikt av Inger Hagerup, forteller Tangerås.

En av historiene baserer seg på Lady Chatterley's lover, av D.H. Lawrence.

– Den kjente romanen, som i 1928 skapte sensasjon med sine erotiske beskrivelser, førte til at en kvinne brøt ut av et forhold som hun skjønte ikke var bærekraftig. En annen leser forteller om sin vei fra ateisme til en religiøs omvendelse, utløst av Lessings Shikasta, forteller han.

Tangerås vil fortelle om disse leseropplevelsene, som han mener har relevans for alle som er opptatt av skjønnlitteratur – og ikke minst de som må forholde seg til dramatiske livsendringer. Selv kom han i kontakt med fenomenet Shared reading under sine studier i Liverpool.

– Der forskes det også på de terapeutiske virkningene av litteratur, og det er opprettet en rekke lesegrupper på gamlehjem, blant vanskeligstilt ungdom – og mennesker som er psykisk sårbare.

LES OGSÅ: Forsker advarer mot bruk av sosiale medier

Terapi

– Det begynte med at man i ordinære lesegrupper oppdaget sekundærgevinster av terapeutisk karakter. De som slet med depresjon fikk forbedret sin livssituasjon, andre fikk hjelp til å bryte ut av isolasjon og ensomhet. Man erfarte også at lavt utdannede med et perifert forhold til litteratur, kunne ha stort utbytte av Shakespeare-tekster, og gjennom Shared reading slapp man også unna sykdomsidentifiseringen, sier han.

Han ser potensialet av det helsefremmende i litteraturen. WHO sier at innen 2020 vil depresjon være vårt største helseproblem.

– En bok kan være både lindrende og forebyggende. Innen både somatikk og psykiatri dreier søkelyset nå over mot de med god helse – ikke bare de syke. Ved å studere de friske, og hva som skaper god helse, kan vi oppnå ny lærdom som kan skape mening for de som er syke, mener Tangerås.

– Å lese er å bli beveget, og du kan ikke unngå emosjonelle endringer. Det å gi åpning for litterære opplevelser, vil sette i gang store og små endringsprosesser. Symbolrikdommen og det estetiske i litteraturen er språk for følelsene. Alle som er glade i litteratur, kan fortelle om sterkt positive opplevelser knyttet til bøker. Det skjer noe i oss i møte med god litteratur. Det forsterkes når vi deler det med andre, og kan også bidra rent kontemplativt, mener Tangerås.

Han mener samfunnet vårt gir oss en diagnostiserende opplevelse av oss selv.

– Litteratur gir opplevelser som begynner innenfra – og går dypt. Tar vi bort fiksjonen, vil vi flate ut følelsesmessig, sier han.

LES OGSÅ: Skolen gjør gutter til lesetapere

Tvil

Han skjønner at noen stiller seg tvilende til å bringe litteratur inn i en medisinsk diskurs.

– Det levende ord er alltid helende. Allerede i antikken lærte man seg å kurere sjelen med ord. Uansett hvordan du bruker litteratur – instrumentelt eller estetisk – vil det utruste deg som menneske, og du vil oppdage at du er mer enn du har trodd – på godt og vondt, sier han.

Pasienter med kroniske smerter merker at plagene tar over livet ditt.

– Selv i en slik ekstremsituasjon kan litteratur gi pusterom, og hjelpe til med å se sykdommen i nye perspektiver, mener han.

Han ser at vi i dagens samfunn sliter med å formidle den klassiske litteraturarven.

– Vi må våge å leve oss inn i litteraturen. For å formidle må du la den angå livet ditt her og nå, sier Tangerås.

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur