Kultur

Skam kan bryte ned språkgrenser

Danske teenagere har brått begynt å interessere seg for fjellapenes språk, takket være den norske ungdomsserien Skam. – Serien kan skape holdningsendring, mener retorikkprofessor.

Bilde 1 av 3

Danske, og tidligere kultur- og kirkeminister for Venstre, Bertel Haarder, fortalte nylig til Kristeligt Dagblad at Skam var godt nytt for skandinavisk språkforståelse:

«Det, der optager mig, er udelukkende det forhold, at hundredtusinder af danske teenagere nu pludselig forstår norsk. Det er et mirakel!», sa folketingpolitikeren til avisa.

En annen danske, Jens Kjeldsen er professor i retorikk ved Universitetet i Bergen og har bodd mesteparten av livet i Norge. Da han var teenager var det lite snakk om norsk språk.

– Vi tenkte ikke så mye på Norge. Norge var koselig – liksom litt hyggelig og ufarlig. En vanlig vits var, «Hva heter verdens tynneste bok?»

Retorikeren tar en kunstpause. Kanskje forventer han at nordmannen i motsatt ende skal svare?

– Norsk humor, sier dansken.

LES OGSÅ: Håper Sana får hovedrollen i neste sesong av Skam

Varig effekt

– Skam kommer ikke til å vare evig, men serien kan være med på å skape en holdningsendring. Når dansk ungdom begynner å «kødde» med hverandre viser de en gryende nysgjerrighet for norsk språk. Da går det opp for dem at norsk og svensk ikke er så fremmed som de kanskje har trodd, sier Kjeldsen.

Han tror nøkkelen til nabospråkene ligger i populærkulturen.

– Litteratur blir oversatt. Den store fordelen med levende bilder at du hører ordene. Derfor bør vi se mer norsk, svensk og dansk film og tv.

LES OGSÅ: Å digge en nettserie laget for femtenåringer er ingenting å skamme seg over.

Delvis forståelse

Sist det ble gjort en større undersøkelse av gjensidig språkforståelse i Norden var i 2005. Færøyingene kom best ut, forklarer Olemic Thommessen, tidligere styreleder i Foreningen Norden og nåværende stortingspresident.

– For språkforståelse er det en fordel å være liten. Færøyingene reiser gjerne til Danmark eller Norge for å utdanne seg og arbeide. For dem er det naturlig å orientere seg mot nabospråkene, sier Thommessen.

Kanskje ikke overraskende, språkhistorien tatt i betraktning, skårer finnene dårligst. Av de skandinaviske broderfolk er det nordmennene som gjør det best. Da resultatet ble sammenliknet med en tilsvarende undersøkelse fra 1972, var fasiten er at vi i 2005 hadde dårligere forståelse for våre nabospråk enn tretti år tidligere. Noe rapporten forklarer med innvandring, globalisering og den stadig mer utbredte bruken av engelsk.

– Det er ikke helt sant at vi har så vanskelig for å forstå hverandre. Men vi forstår mindre enn vi gjorde og utviklingen går feil vei, særlig i forholdet mellom dansk og de andre skandinaviske språkene. Tilbudet av kanaler og underholdning øker stadig, da vil vi ganske intuitivt velge det vi forstår lettest, mener Thommessen.

LES OGSÅ: At folk over førti diskuterer kjærlighetslivet til fiktive tenåringer, er en seier for kulturtilbudet til ungdom

Dubbing

Med internett og det kulturelle og gjerne engelskspråklige mangfoldet det fører med seg, faller det oss ikke lenger like naturlig å velge svensk eller dansk. Dessuten kommer vi ikke unna den gamle syndebukken dubbing.

– NRK argumenterer gjerne med at de mister seere hvis de sender barneprogrammer på originalspråk. Barn plukker opp språk raskt og vil ikke ha større problemer med svensk enn med dialekter som ligger langt unna deres hverdagsspråk. Uansett handler det om å prøve. Hvis vi er villige til å forsøke, ser vi raskt at det ikke er så vanskelig som vi tror, forklarer Thommessen

Det poenget understrekes en annen undersøkelse, fra 2016. Der ble unge skandinaver som har bosatt seg i et av sine naboland, intervjuet om møtet med språket. I en situasjon der du må forstå din nabo, viser det seg å gå ganske greit.

Dialektmangfold

Sentralmakta har stått sterkere i Danmark og Sverige enn i Norge.

– Det har vært viktigere å stå i opposisjon til hovedstaden i Norge, forklarer Hans-Olav Enger, professor i Nordisk språk ved Universitetet i Oslo.

– Derfor har normeringen gått hardere utover dialektene i Sverige og særlig i Danmark. København har hatt nakketak på provinsen i veldig mange år. I Norge har det alltid vært bråk om språk, både målform og dialekter.

Ifølge Espen Stedje, generalsekretær i Foreningen Norden, ligger de skandinaviske språkene så tett at de er som dialekter å regne.

– Derfor blir det for dumt å tro at dialektforståelsen stopper ved landegrensene. Jeg er sikker på at barn som bor nære Sverige har en språkforståelse som ikke lar seg begrense av riksgrensa.

LES OGSÅ: Kampen for det norske tiltar. Men finnes det noe mer norsk enn å krangle om hva som er typisk for oss?

Mer på originalspråk

Hildri Gulliksen er programredaktør for NRK Super. Hun kjenner seg ikke igjen i kritikken.

– Vi gjorde en opptelling i 2013. Da sendte vi 81 timer med svenske og danske serier på originalspråk, mot 78 timer dubba. Til sammenlikning sender vi mye mer nå enn før vi fikk en egen kanal for barn. Da begrenset barne-TV seg til noen timer i døgnet.

Gulliksen mener at det viktigste er å sende gode programmer tilpasset målgruppa. Det skal være gjenkjennelig, underholdende og tilpasset aldersnivået.

– Det er ikke vårt mandat å først og fremst lære barna svensk og dansk, selv om vi synes det er flott om vi også gjør det. Barn i dag bruker ikke tid på å se programmer de ikke forstår. Jeg kaller dem gjerne velge selv-generasjonen.

– Er svensk og dansk nødvendigvis vanskeligere å forstå enn ulike norske dialekter?

– Jeg mener det er en feilslutning. Vi er en norsk kringkaster og skal speile hele det norske samfunnet. Blant annet skal vi vise dialektmangfoldet for at barn, uansett hvor de bor, skal kjenne seg igjen i seriene vi sender, sier Gulliksen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur