Sjelen er Kroppens venn

Menneskesjelens kamp med Satan er gammel som Metusalem - de som tror den kan utryddes, tar feil. Vi sier ikke Satan i dag, vi pynter på og lister oss forbi «den onde», til nød «djevelen». Men saken er den samme: Spørsmålene om hvorfor vi i all verden er her på jorden og «hva er et godt liv?» Forskjellen på da og nå er at den gangen var det himmel over undringen. Himmelen svarte, ikke parfymeriene eller Vinmonopolet.

Nedtråkket og såret

Middelalderens kristne var godt vant med mysteriespillene - teater- og musikkforestillinger, gjerne på kirkebakken, om den sviende kampen mellom godt og ondt, om hvordan sjelen prøver seg i «verden», kjemper for livet, men vender nedtråkket, såret og bitter tilbake. Det er det moral i, da som nå. Skjønte en ikke forskjellen på opp og ned når forestillingen var slutt, lå en tynt an. Det var en form for kristen skole, en kontinuerlig påminnelse om at sjelen trenger støtte – om den ikke skal dø. Det var populære ting. Og det varte til den italienske komponisten Emilio de Cavalieri (ca. 1550 – 1602) satte seg ned og skrev det noen mener er den første opera, andre det første oratorium: Rappresentatione di Anima & di Corpo – et mysteriespill om sjelen og kroppen. Kall det hva du vil, det er virkningsfullt.