Sang og musikk som gjør frisk

I Tyskland finnes allerede over førti sykehus med egne kortilbud for pasientene. Siden 2010 har sykehusene der hatt mulighet til å bli sertifisert som egne «syngende sykehus».

Kravet? At man tilbyr pasientene å delta i en sanggruppe som finner sted regelmessig under kvalifisert ledelse, eller at man har andre sangtilbud rettet mot fødende, demente, afasipasienter og andre.

Betyr mye

– En god idé også for Norge, sier Jarle Flemvåg i Krafttak for sang, en paraplyorganisasjon som jobber for å styrke en levende sangkultur i Norge.

Organisasjonen driver flere ­pilotprosjekter for å styrke sang i eldreinstitusjoner, skoler og barnehager. Men Flemvåg, som selv har dirigert Rikshospitalets kor, vet at sang kan ha stor betydning ikke minst på sykehus.

– I tillegg til å holde konserter, pleide vi å gå rundt å synge på avdelingene. Det gir mening å stå der, når du ser et annet lys i ansiktet til pasientene når du kommer enn når du går. Vi har mye kultur rundt oss, men er du i en sårbar livssituasjon, tror jeg dette kan bety desto mer.

LES MER: Norsk idyll i ondskapens tjeneste

Terapi for barn

I 15 år har Haukeland Universitetssykehus i Bergen hatt en musikkterapeut i prosjektstilling som særlig har jobbet blant barn. Stillingen har vært finansiert gjennom gaver. I fjor ble det ansatt tre musikkterapeuter i fulle og permanente stillinger. En av dem som ble ansatt i fjor, er Merethe Wolf Lindvall.

– For barna er det godt å ha noe som ikke handler om sykdom. Miljøsiden ved det er viktig. De får være sammen med ­andre, de får utvikle seg gjennom ­musikken og de trenger å ha noe å glede seg til, forteller Lindvall.

Hun sier at både sykehusledelse,­ leger og sykepleiere er svært ­positive til musikkterapien. Hun er også i gang med en pilotstudie der de vil måle effekten musikkterapien har på barnas opplevelse av smerte.

– I hvilken grad vil du si Haukeland er et syngende sykehus?

– Der har vi et betydelig forbedringspotensial. Jeg er kjent med at sang har positive effekter også overfor ansatte og arbeidsmiljø, sier musikkterapeuten.

For to år siden ble det etablert et vestnorsk nettverk på forskning og utvikling av praksis på feltet. Målet er å gjøre Bergen og Vestlandet til et foregangsområde­ for musikkterapi. Polyfon er navnet på nettverket som samler en rekke institusjoner innen helse og forskning.

LES MER: Kinesisk kunstner jobber for forsoning

Allsang mot kreft

Det er foreningen Singende Krankenhäuser som forvalter sertifiseringsordningen for tyske sykehus. Organisasjonens formål er å utforske sangens terapeutiske og helsebringende effekter. Og forskning på allsang gjort ved blant annet Universitetet i ­Canterbury i England, tyder på at dette kan stemme: Blant annet kan det å synge være et viktig redskap i behandlingstilbudet for kreftpasienter. Forbruket av smertestillende kan reduseres, og depresjon opptrer sjeldnere når pasienter synger regelmessig. Årsakene ligger trolig i at det å synge fører til at kroppen ­begynner å produsere «lykkehormonet» oxytocin.

– Hva tror du er effekten av mer sang på sykehusene, Jarle Flemvåg?

– Det er en stressituasjon å være syk, men mye forskning har vist at sang er helsebringende. Både for pasientene og de pårørende vil det kunne være viktig å være til stede i en stemning, i en sang, i en tekst, og få assosiasjoner til livet da ting var uproblematisk.

Repertoarvalget er imidlertid viktig, tror han.

– Man må ha tekster med litt energi, noe som kanskje ikke maner til ettertanke, men til tilstedeværelse. Man prøver å finne de sangene som folk kan. På en julekonsert blant eldre har jeg opplevd at noen av de demente synger absolutt alle sangene fra A til Å, mens de som vokser opp i dag kan refrenget og ett og annet ord. Men selv om vi har en annen sangkultur i dag, har vi fortsatt mange felles referanser, og folk er jo ikke noe mindre glad i sang og musikk enn før, sier Flemvåg.