Salmer til kjernen av menneskelivet
Det er en forsiktig, men dyp glede som bryter fram fra stillheten i Ellingsens salmer. Nettopp derfor er den så troverdig.
De dagene hvor det kjennes som om jeg ikke strekker til, finner jeg hvile og trøst i Ellingsens ord, skriver prest og salmedikter Ingrid B. Melve.
Lars O. Flydal
Ingrid B. Melve er kapellan i Søndre Skjeberg sokn og salmedikter.
Jeg husker veldig godt første gangen jeg virkelig opplevde en av Svein Ellingsens salmer. Det var på en gudstjeneste i Nidarosdomen, jeg var rundt 15 år, ny–erklært kristen og i en slags konstant dirrende eksistensiell tilstand. Men min tro hadde til da primært vært et anliggende mellom tenåringsselvet mitt og et stort og abstrakt gudsbegrep.
Nattverdssalmen på denne gudstjenesten var «Vår lovsang skal møte deg», og da folk reiste seg i kirkebenkene for å gå til nattverd mens vi sang denne, fikk jeg kanskje for første gang som nesten–voksen en veldig sterk opplevelse av et dypt fellesskap – vi var et «vi» som gikk der, og jeg fikk høre til, med alt mitt bråmodne livsalvor, og med all min lengsel. Jeg hørte til i denne forbønnens kjede.
