Ro i sinnet har blitt et stort forskningsfelt

Forskningen på mindfulness har eksplodert de siste årene, viser tall fra American Mindfulness Research Association, den amerikanske foreningen for forskning på mindfulness.

LES MER: Tvilsom forskning ligger bak utbredelsen av mindfulness

Mental helse betyr noe

Der det på 1980- og 90-tallet var ganske få vitenskapelige studier som inneholdt ordet «mindfulness», har tallet steget til nesten 700 i året i 2016 og 2017. Ifølge­ Lone Overby Fjorback vil denne tendensen bare fortsette. Og hun spår at forskningen på mindfulness ikke vil komme til å forsvinne igjen. Hun er senterleder, spesiallege, lektor og Ph.D. ved Dansk Center for Mindfulness, et forskningssenter ved Aarhus Universitet.

– Det har vært forsket på mindfulness siden 1979, med vedvarende­ positive resultater. Det er riktig at mindfulness underveis har blitt utropt til et mirakelmiddel som kan helbrede alt. Det stemmer selvsagt ikke. Men på samme måte som det har betydning for helsen hva slags fysisk form man er i, har det også betydning hva slags mental form man er i, sier hun.

LES OGSÅ: – Mindfulness viser romantisert buddhisme, sier Torkel Brekke

Fertilitetsklinikker

Nevrologisk lege Johan Stender er også overbevist om at mindfulness – som er en betegnelse for flere buddhistisk inspirerte øvelser eller teknikker – kan ha påvirkning på hvordan vi føler oss og hvordan vi har det, noe som ikke skal undervurderes. Derfor har han lenge fulgt med på forskningen på området.

– Meditasjon og mindfulness går ut på å øke oppmerksomheten sin og forbedre konsentrasjons­evnen, og mange psykiske sykdommer kjennetegnes jo nettopp ved uro og tankekjør, sier ­Johan Stender som understreker at han derfor ikke har noe problem med at folk mediterer.

Men det kan bli et problem hvis pasienten ­mener at meditasjon og mindfulness bør går forut for medisinsk behandling. På samme måte som den mangelfulle forskningen på mindfulness støtter oppunder en hel industri av alternative tilbud som folk betaler dyrt for, men som ikke nødvendigvis har noen stor effekt, mener han.

For eksempel er det nå flere fertilitetsklinikker som tilbyr opplegg som skal øke fruktbarheten ved hjelp av mindfulness.

Sosialt vesen

Til og med i barneskolen forsøker man nå å innføre mindfulness. I 2017 fikk Dansk Center for Mindfulness en bevilgning på 12,5 millioner danske kroner til å utdanne 250 lærere, slik at disse kan undervise i mindfulness i skolen.

Johan Stender tipper at grunnen til at mindfulness har fått såpass stort innpass hos forskere og i befolkningen for øvrig, er at vi mangler faste holdepunkter.

– Vi forsøker å endre oss selv for å føle oss bedre, og optimalisere oss selv for å finne ut hvordan vi skal te oss i en stor og uoversiktlig verden, sier han.

LES OGSÅ: Mindfulness er på moten, blant både skoleelever, Nav-ansatte og næringslivsledere. Er det stressmestring eller ideologi?

Skaper fristed

Ledelsesfilosof og filosofiprofessor emeritus Ole Fogh Kirkeby er også kritisk til mindfulness, fordi metoden ikke tar tak i roten til problemene.

– Med mindfulness lager man seg et slags fristed, men problemene løses først når vi i fellesskap vender oss mot de egentlige årsakene. Mindfulness kan sikkert ha en fysisk effekt, men jeg tror ikke at en såpass individuell prosess er psykisk bra for et ­sosialt vesen som mennesket, sier Ole Fogh ­Kirkeby, som tror grunnen til at mindfulness tiltaler er at vi ønsker å være herrer i eget hus.

– Ved hjelp av mindfulness forsøker vi å gjøre et sprang over den avgrunnen og det mørke ­dypet vi befinner oss ved fordi vi mangler et middel mot det stresset vi føler, mener Ole Fogh Kirkeby.

Opprinnelig publisert i Kristeligt Dagblad. Oversatt av John Færseth.

Rasmus Fahrendorff

kultur@vl.no

Vibe Lønstrup

kultur@vl.no