Ren glede og nytelse

De fløyelsmyke vinene fra Beaujolais har de siste årene blitt virkelig «chic» i Paris. Det merket min kjære og jeg i høst, da vi takket være et arbeidsstipend fikk bo og arbeide to måneder i Fritz Thaulows gamle atelier på Cité internationale des Arts, rett ved Seinen, i bydelen Marais.

I første etasje av bygården ligger en av Paris' mange naturvinbarer, «Lot» of Wine heter den. Fem–seks bord og noen barkrakker. Ingen vits å gå over bekken etter vann. Her serveres gode viner på glass til under ti euro, brød, ost, pølser, skinker, pateer, rilletes av gås og en fantastisk andecarpaccio på tallerkener ved siden av. Som på så mange andre vinbarer i Paris er noen av de beste vinene fra det vakre vinområdet Beaujolais, mellom Burgund i nord og Rhône i sør.

Ærlig og rimelig

Beaujolais fra Brouilly har lenge vært klassiske bistroviner i Paris, fruktige og ærlige, og rimelige, gjerne servert fra litersflasker. Det er den letteste av «cru-ene» i Beaujolais. Skjønt den aller letteste er naturligvis Beaujolais Nouveau. Den er det bare å glemme. For 25 år siden var dette billig, industriprodusert skvip som smakte banan og gummi, og som ødela ryktet til hele distriktet.

Men i Beaujolais har det vært en vinrevolusjon i de siste årene. Stikkord: Økologisk vinmaking, vinbønder som spiller på lag med naturen og dropper kjemiske sprøytemidler og industrigjær. Druene blir høstet inn senere, strengere sortert, kort sagt blir det lagt vekt på best mulige druemateriale og minst mulig innblanding under selve vinproduksjonen. Slik kvalitetsvin lages overalt i verden.

De enkleste vinene merkes bare Beaujolais eller Beaujolais Village, men de beste har navn som Chiroubles, Fleurie, Chénas, Juliénas og Saint-Amour, Brouilly, Côte de Brouilly, Régnié, Morgon og Moulin-à-Vent. Dette er navnene på alle de ti «cruene» i Beaujolais, og det er stor variasjon i stilen mellom disse.

LES OGSÅ: Tintorettos svimlende nattverd i Venezia

Gang of Four

Takket være lave priser på vinmarkene har unge, talentfulle vinmakere kunnet slå seg ned og opp her. Fire av dem ble kjent alt på 1990-tallet under navnet «The Gang of Four»: Det var Guy Breton, Jean-Paul Thévenet, Jean Foillard og Marcel Lapierre (døde i 2010, 60 år gammel, men barna Camille og Matthieu driver videre). Fortsatt er disse blant de beste, sammen med folk som Yves Metras og Jean-Louis Dutraive i Fleurie og eiendommen Château Thivin i Côte de Brouilly.

Gamay-druen dominerte faktisk også i Burgund inntil 1400-tallet, da det gikk ut dekreter fra hertugen av Burgund som befalte at Gamay skulle erstattes av Pinot Noir. Men lenger sør, i Beaujolais, fikk Gamay-stokkene stå i fred.

Vindyrkingen i Beaujolais har enda dypere historiske røtter. Det er bevart romerske beskrivelser av vinmarker både på Mont Brouilly og Mont Py i Morgon, der de bratteste skråningene finnes, 48 grader på det meste. Benediktinermunker overtok vinproduksjonen på 600-tallet. Fra vinmarkene på disse to «fjellene» lages fortsatt de beste vinene; tettere og fastere. Etter lagring minner de mer om Burgund, og folk i området kaller denne modningen for «pinotisering».

Mer glede, mindre mystikk

Nå er det hellig vin som er stikkordet for mine vinanbefalinger, men i dag gjør jeg gjerne et unntak nå som påsketiden er over og det er en gledestid i kirkeåret og for oss som hører svarttrosten og vet at våren og blomstertiden kommer. Beaujolais er pur glede og nytelse, og mindre mystikk og kirkelig historikk, i motsetning til naboene både i nord og sør. Men ett kapell besøkte vi, på toppen av den vulkanske høyden Mont Brouilly. Vinmarkene i skråningen under heter Côte de Brouilly, og den aller øverste kalles da også La Chapelle. Det står forresten et stort steinkors også på toppen av Mont Py i Morgon.

LES OGSÅ: Vin til minne om Josef

I dag hører Beaujolais administrativt sammen med Burgund, selv om stilen (og ikke minst markedet) er forskjellig. Dette er ikke viner å investere i, men til å nyte her og nå. Kombinasjonen av saftig fruktighet og levende syrlighet gjør dem utrolig anvendelige. Perfekt til kylling, men også til et stykke biff med franske poteter og Dijon-sennep, slik vi ble servert på vinbaren i landsbyen Villié-Morgon. Dette er selve stedet å gå for å smake rundt 40 av områdets viner på glass, og møte de lokale vinbøndene.

På vårt besøk i høst, bodde vi hjemme hos familien Geoffray på Château Thivin, en av de eldste eiendommene i hele Beaujolais. Generøse Claude-Edoard Geoffray er vinmaker i sjette generasjon her, og lot oss smake vinene utendørs i vakre omgivelser. Skulle jeg anbefale én av dem, må det bli Cuvée Zaccharie. Men alle Thivins fem viner fra Côte de Brouilly er seriøse saker.

NESTE UKE

«Sommerdagen» 14. april: Snart tid for årets første asparges.