– Raner operapensjonister for millioner

– Å erstatte dagens pensjonsordning med tre års etterlønn vil rive vekk det grunnlaget den utbetalingen gir oss etter at vi må pensjoneres i en alder av 52 år. Det er å ta penger fra mennesker som har innrettet seg etter en økonomisk livsplan, der forutsetningene plutselig endres. Vi blir rett og slett fratatt millioner av kroner, mener han.

Klassekampen meldte i går at Kulturdepartementet vil gå inn for å erstatte dagens pensjonsordning for opera- og ballett-ansatte med 3 års etterlønn. I dag pensjoneres dansere i en alder av 42 år, for operasolistene er pensjonsalderen 52 år.

Pensjonsutgiftene ved Den Norske Opera & Ballet har økt fra 21 til 177 millioner kroner de siste årene, og utgjør en stadig større andel av budsjettet.

Opptjening

Henrik Engelsviken (47) har vært ansatt i Operaen i 17 år, og pensjoneres om fem år. Da vil han ha 21 av 23 opptjeningsår.

– Men det er de færreste her som oppnår så høy opptjening, mye fordi pensjonsalderen er så lav. Vi har en meget moderat lønn, som er holdt nede i 30 år, mye begrunnet i at vi har en god pensjonsordning. Det er blitt brukt mot oss i lønnsforhandlinger, forteller han.

LES MER: – Henrik Engelsviken synger Don Jose (Carmen) med stor kraft

Han engster seg for sin fremtidige karriere, hvis premissene for inntekten plutselig endres radikalt.

– Jeg er sterkt bekymret hvis jeg om fem år må forholde meg til en slik ordning. Det vil ikke være mulig å omskolere seg i den alderen, for så å skulle søke andre jobber i et tøft arbeidsmarked. Da er jeg redd mange av oss blir vi sendt ut i arbeidsledighet og ender opp på Nav, sier han.

– I dag er pensjonen vår et grunnlag å leve på, som gjør at vi kan fortsette i yrket. Mange av oss er kunstnerisk på topp i den alderen, og vil ha mange gode år både i roller – og som mentorer og pedagoger. Med den skisserte ordningen vil mange flykte fra yrket i tidlig alder, for å greie å omskolere seg, og det vil sterkt svekke den kunstneriske kontinuiteten, mener Engelsviken.

LES MER: Magne Fremmerlid og Hege Høisæter blir operapensjonister

Svik

Han forventer at Operaens ledelse allierer seg med deres anliggende, og ikke lar seg friste av kortsiktige innsparinger i pensjonsutbetalinger.

– Vi er Operaens ansikt utad og profilerer hele den kunstneriske virksomheten. Det ville være et svik mot oss som utøvere, hvis ikke Operaen stiller opp på vår side. Og kunstnerisk vil være å spare seg til fant, mener han.

Sangsolistene ved Den Norske Opera & Ballett er organisert i Norsk Lektorlag. Kulturdepartementet ga nylig Norsk lektorlag muntlig orientering om en mulig omlegging av pensjonssystemet.

Leder av juridisk kontor i Norsk lektorlag, Nina Sandborg, kommenterer saken slik:

- Denne saken har voldsomme konsekvenser for våre medlemmer, om så dyptgripende endringer som det vi er forespeilet blir gjennomført. Om pensjonsordningen skal endres, er det avgjørende at våre medlemmer kompenseres om de fratas sin ytelsespensjon, sier hun.

- Våre medlemmer ved Operaen har viet sine liv til å gi oss store kunstopplevelser, og har allerede tatt en svært stor økonomisk risiko ved den store investeringen den lange utdannelsen representerer. Uten en rimelig forutsigbarhet for økonomisk situasjon og en anstendig livsinntekt, er jeg svært bekymret for om norske sangtalenter tør å satse på en karriere ved Den Norske Opera, sier Sandborg.

LES MER: Skummel Turandot (Puccini) på Operaen

Tvil om lovlighet

Christine Thomassen er nestleder i Musikernes Fellesorganisasjon, som organiserer dansere, orkestermusikere og korister ved Operaen. De har lagt saken frem for LOs advokater som stiller spørsmål ved lovligheten ved en slik endring i pensjonsordningen. Hun er også bekymret for det kunstneriske.

– Dette kan få dramatiske konsekvenser for vår ypperste kulturinstitusjon. Hvis sikkerhetsnettet som ligger i dagens pensjonsordning fjernes, vil operaen risikere å miste store kunstnere på toppen av sin karriere. Færre vil tørre å stå løpet ut, og forlate yrket mens de fortsatt har mye å bidra med. 70 prosent av danserne har ikke norsk som morsmål, og en tilsvarende prosent har bare ungdomsskole. Det vil være uhyre vanskelig å omskolere seg på tre år – og fortsatt ha forsørgeransvar i 25 år, sier Thomassen.

Statssekretær Bård Folke Fredriksen i Kulturdepartementet kommenterer saken på e-post:

– Denne saken er foreløpig ikke sendt på høring fra departementet, og vi har ikke noen kommentarer nå. Når saken er sendt på høring, blir det god anledning for alle som ønsker å mene noe og levere inn høringssvar.