Prinsesser og ninjaer med nettbrett

– Hvorfor har han bart og skjegg? spør Ada Larsen, og peker på store­bror Daniels nettbrett.

Han spiller Plants vs. Zombies, en spill-app som går ut på å beskytte en husstand mot horder av levende døde ved hjelp av et variert utvalg planter.

Sju år gamle Daniel, fire år gamle Ada og deres to år gamle lillesøster Nora er samlet i sofaen med hvert sitt nettbrett i fanget. Vanligvis er spilletiden begrenset til morgentimene, men i dag har mor i huset gjort et unntak for å vise frem barnas spillvaner.

– De velger for det meste forskjellige spill, sier mamma Mona Larsen.

– Daniel spiller stort sett actionspill som Lego Ninjago, byggespill som Minecraft, eller datavarianten av sjakk. Jentene er glad i perle- og puslespill, og Ada er veldig glad i et spill basert på Disneys prinsesse­film Frost.

Det ligger nok ganske dypt i oss. Fra vi er små hermer jenter etter mammaer og gutter etter­ ­pappaer.

Fruktdekorasjon

Mens noen av spillene appellerer til alle tre, merker moren en tydelig tendens i andre.

– En del av dem er tydelig rettet enten mot jenter eller gutter.

Dataspill for barn finnes i utallige varianter, og det er et fargerikt skue som møter den som åpner app-butikkene på jakt etter barnespill til nettbrett og mobil. Men én ting går igjen – spillene med blå og mørke farger er tilsynelatende actionspill skreddersydd for gutter, mens rosa prinsessespill skal friste jentene til skjermen.

Et museklikk på fanen «jente­spill» på en nettside som tilbyr ­enkle spill til nettleseren, byr på flere titalls spill under kategorier som «sminke», «neglelakk», «bryllup» og «frisør». Kategorien «fruktdekorasjon» inneholder seks forskjellige valgmuligheter som altså er forbeholdt jentene.

– Det ligger nok ganske dypt i oss. Fra vi er små hermer jenter etter mammaer og gutter etter­ ­pappaer, sier sosiolog Ingrid Kjørstad, som jobber med problemstillinger knyttet til barn, unge og digitale medier ved Statens institutt for forbruksforskning.

Hun tror også det er vanskelig­ å unngå at barn eksponeres for ulike forventninger knyttet til kjønn.

– Voksne lærer barna ganske tidlig hva som er typisk for jenter og gutter, og i likhet med spill selges både leker og klær i stor grad som jente- eller guttespesifikke.

Prinsesseperiode

Sosiologen tror mange barn selv velger de kjønnsdelte spillene, men påpeker at barns leker ofte er gitt som presanger til bursdag og jul.

– Det kan nok hende tanter og onkler kjøper gaver til små prinser og prinsesser, som speiler stereotyper av hva gutter og jenter er opptatt av. Så jevnes forskjellene kanskje ut etter hvert, når ungene blir litt større og får egne og sterkere meninger om hva de liker, sier Kjørstad.

– Mange jenter har en prinsesseperiode i oppveksten, mens en del gutter rammes hardt av kjærlighet for ulike superhelter. Det er delte meninger om dette er årsaken til kommersielle krefters overøsning av rosa inntrykk og tegneseriefigurer, eller snarere forårsaket av det. Uansett går som regel disse periodene over ganske raskt.

Kjørstad tror ikke det spiller så stor rolle at barn tilbys og velger spill rettet mot ett kjønn.

– Jeg tror det er viktigere at foreldrene setter seg inn i spillet, og finner ut om innholdet og funksjonene er passende for barnas alder.

Ifølge Ardis Storm-Mathisen, forsker ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo, er det en enkel årsak til at spilltilbudet for barn er veldig kjønnsdelt.

– De som utvikler og utgir spillene, oppfatter det slik at det lønner seg å lage spill tilpasset gutter eller jenter, sier hun, og legger til at det samme mønsteret er ­tydelig også når det gjelder andre forbruksvarer for barn.

Selger mer

– Hvorfor skal man egentlig ha rosa ski, for ­eksempel? Når varene blir oppfattet som noe som bare kan brukes av ett kjønn, er det mindre rom for å overta dem etter eldre søsken og andre barn. Dermed kjøper vi oftere nye ting.

Hun mener det ikke nødvendigvis er noe galt i at noen vil spille et spill som speiler tydelige kjønnsrollestereotyper, men at foreldre bør snakke med barna om det de opplever.

– Det er mange erfaringer man gjør seg ved å gå inn i stereotype framstillinger, for så å gå ut av dem igjen. Men det er viktig ikke å låse barna til én framstilling, de bør få mulighet til å spille noe annet og se at det finnes andre muligheter også, sier hun.

– Når vi er i forming, er det bra for oss å bli eksponert for flere variasjoner. Slik kan den som er på vei ut i verden finne ut hva som passer for seg.

Nøytrale alternativer

Både Kjørstad og Storm-Mathisen påpeker at det finnes spill som ikke nødvendigvis er myntet på jenter eller gutter. Kjørstad nevner ­Minecraft som eksempel.

– Der er det elementer av action­ og bygging, i tillegg til at man kan dyrke jorden, plante blomster og mate dyr, sier hun, og presiserer at disse aktivitetene ikke bare er forbeholdt ett kjønn.

Jenter liker også action

– Det er jo en del jenter som synes det er gøy med litt mer action enn bare blomster og frisørsalong, og mange gutter velger nok bort voldelige elementer i spill når det er mulig.

Hos familien Larsen er eldstemann Daniel dypt konsentrert om byggearbeidet i Minecraft. Der har han laget en hel by, og synes det er kult å bevege seg rundt i bygninger han selv har konstruert. Søsteren Ada har også prøvd spillet, men foretrekker å ta frem det virtuelle perlebrettet på sin skjerm.

Velger selv

– Jeg synes ikke det er så farlig, sier trebarnsmor Mona Larsen.

– Barna kommer med ønsker, så velger jeg hvilke spill vi laster ned. Det er helt greit at de velger forskjellig. Og hvis Daniel hadde valgt et rosa prinsessespill, hadde jeg ikke nektet ham det.